Administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, mener skissen for ny offentlig tjenestepensjon ikke går langt nok i å reformere de offentlige pensjonsordningene. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, mener skissen for ny offentlig tjenestepensjon ikke går langt nok i å reformere de offentlige pensjonsordningene. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Spekter vil bli kvitt pensjonsordning

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter vil fjerne den ytelsesbaserte pensjonsordningen i offentlig sektor.

Spekter-leder Anne-Kari Bratten mener partene i offentlig sektor bør se til innskuddsordningen man er blitt enige om i industrien når ny offentlig tjenestepensjon skal utformes.

– Vi må ha mer bærekraftige pensjonsordninger enn vi har i dag, og pensjonsordningene i offentlig og privat sektor må bli likere. Vi må huske at det er verdiskapningen i privat sektor som finansierer pensjonene i offentlig sektor, sier Bratten til NTB.

I en innskuddsordning setter arbeidsgiver av langt mindre penger til arbeidstakernes pensjon, enn hva som er tilfellet i den ytelsesbaserte ordningen.

En viktig forskjell mellom kommunal og statlig ordning er at kommunene løpende setter av penger til framtidige pensjonsutbetalinger. Det gjør ikke de statlige virksomhetene. 

Spekter-lederen deltok torsdag på et møte hos arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), der partene i offentlig sektor ble enige om å starte arbeidet med å utarbeide en ny offentlig tjenestepensjon, sju år etter at forhandlingene brøt sammen i 2009.

Spekter er arbeidsgiverforening for blant annet alle landets helseforetak.

Ønsker innskudd

Utgangspunktet for eventuelle nye forhandlinger, er en rapport fra før jul, der det anbefales at en ny pensjon i offentlig sektor utformes som en såkalt påslagsordning, en type hybridordning med kjønnsnøytrale regler for opptjening og utregning av årlig pensjon.

Det mener Bratten ikke er en god nok ordning på sikt.

– Ideelt sett skulle jeg ønske at vi hadde nærmet oss en diskusjon om hvordan vi får mer helhetlige pensjonsordninger for hele arbeidslivet, hvor vi ser både tjenestepensjon, AFP og folketrygden i sammenheng. Jeg konstaterer at det ikke er grunnlag for å tenke sånn nå, men på sikt må pensjonsordningene være bærekraftige for virksomhetene. Ordningene må ikke belaste virksomhetenes balanser, sier Bratten.

– Så du ønsker en type innskuddsordning også i offentlig sektor?

– Jeg mener det er grunn til å lytte til partene i frontfagene. De legger alltid rammene for lønnsoppgjøret, og da synes jeg det er grunn til å lytte til hva de har kommet fram til om pensjon. Fellesforbundet og Norsk industri er enig om at en innskuddsordning er den beste ordningen, sier Bratten.

Hun påpeker samtidig at hun vet at dette er «en rød klut for fagbevegelsen i offentlig sektor»

– Så jeg har ikke tenkt å foreslå det nå, men på sikt tror jeg vi må ta en annen diskusjon om hvordan pensjonen skal se ut for hele arbeidslivet, sier Bratten.

«Dyr og dårlig»

Fellesforbundet og Norsk Industri ble tidligere i år enige om en innskuddsbasert tjenestepensjon der arbeidstakerne selv må opprette en personlig pensjonskonto.

I offentlig sektor har arbeidstakerorganisasjonene ettertrykkelig avvist en individuell innskuddsordning. Unio-leder Ragnhild Lied har tidligere omtalt den som «en dyr og dårlig løsning».

Avtalen har også splittet LO på midten, der de to største forbundene i privat sektor, Fellesforbundet og Handel og Kontor, står steilt mot hverandre.

Artikkelen er oppdatert med omskrevet ingress.