Kommuneprisene 2005

Mange har gjort en prisverdig innsats i året som gikk. Prisen som Årets ordfører kan for eksempel gå til Anne Elise Wold i Nesna, som vi ikke har hørt noe fra i år. Det må bety at hun ikke har gjort noe galt, sagt noe dumt - eller at hun ikke er blitt oppdaget mens hun gjorde noe dumt eller sa noe galt.

Årets rådmann kan for eksempel bli Sjur Mykletun i Sel, fordi han ikke ble sparket av politikerne i år heller. Det ble derimot Einar Gaustad, tidligere rådmann i Larvik. Prisen går likevel ikke til han, men til politikerne i Vestfold-byen, som får Årets rådmannkastepris. For ikke lenge før han ble kastet, fikk Gaustad en splitter ny seksårskontrakt og fornyet tillit. Larvik-politikerne tok altså Gaustad skikkelig på senga og fortjener årets pris.

I tillegg burde de kanskje fått Årets arbeidsgiverpris. Men den tror vi må gi til Klæbu kommune. Det ble både politianmeldelse og trussel om oppsigelse for sekretær Vera Erland, som varslet om det hun mente var kritikkverdige forhold rundt en ansettelse. Klæbu kommune dro skikkelig til, og sørget for at sekretæren aldri tør gjøre noe lignende igjen.

Årets forslag til vedtak er ikke lett å kåre. Her er det gjort mye godt forarbeid. Særlig politivedtektene setter politikeres og byråkraters fantasi i sving. Meldeplikt for joiking i Kautokeino kommer høyt på lista. Men prisen bør nok gå til Jølster og rådmann Jostein By i år. Med forslaget om bare én hund per husstand, fikk kommunen oppmerksomhet i alle riksmedier.

Årets uttalelse er derimot enkel. Den går til byråd for helse og sosiale tjenester i Oslo, Margaret Eckbo (Frp). Hun er også byråd for mennesker med Downs syndrom, og det feiret hun med en uttalelse i et portrettintervju i Dagbladet, der hun påsto at katten hennes har Downs syndrom. Det begrunnet hun slik:

- Minus er så dum. Hun kan ikke mjaue. Hun kan ikke fange mus. Og når linerlen tripper på verandagulvet, synes hun det er litt skummelt, så da trekker hun seg unna. Hun spiser ikke engang fisk, for det er ikke sikkert den er helt død. Ha, ha, ha.

Men prisen for Årets unnskyldning skal også gå til Eckbo - hun la seg flat.

Tall er vanskelig, og å snakke om dem er enda verre. Så kanskje man bare skal la være? Årets prosentregner er i hvert fall SV-representant Tine Åsgård i Bergen. Selv om man diskuterer viktige ting som bekjempelse av prostitusjon, og selv om den mannlige delen av Frp gruppa utgjør 13 prosent av bystyret, blir en uttalelse som dette feil:

«13 prosent av den mannlige befolkning er horekunder. Det skulle tilsi at det sannsynligvis sitter fem-seks horekunder her i Bergen bystyre.»

Nå kan det hende Åsgård hadde innsideinformasjon som tilsier at dette er riktig. Men sånn rent mattestatistisksannsynlighetsberegnende går det ikke.

Over til noe helt annet. Nemlig rådmenn og kultur. Etter å ha gått igjennom alle rådmannsintervjuene i Kommunal Rapport i 2005, kan vi her vi kåre Årets rådmannsrockegrupper. Pink Floyd og Bob Dylan må dele andreplassen. På første plass troner noen spreke 60-åringer: Rolling Stones elskes av flest rådmenn. De deler plassen med Vivaldi, som trolig ville blitt slått av Åge Aleksandersen, dersom det hadde vært større turnover av rådmenn i Trøndelag i år.

Vi må også kåre Årets kommunale korrupsjonsskandale. Endelig begynner det å svinge i denne klassen igjen. Det har vært litt dødt siden gutta i vedlikeholdsetaten i Oslo svingte seg på 90-tallet. Vannverkssaken på Romerike har alle ingredienser som en god korrupsjonssak skal ha. Mange takk til alle politikere, vannverkssjefer og andre smurte bidragsytere. Og godt nytt år.