Først undervisning - så eksamen

Departementet sendte i går på høring et forslag om å dele det avsluttende året på studieforberedende utdanningsprogram inn i to klart atskilte perioder: Én undervisningsperiode og én eksamensperiode.

Det samlede årstimetallet skal være det samme som i dag, men fordeles på 36 uker i stedet for dagens 38. To av de 36 ukene settes av til eksamensperioden, som starter ca. 23. mai.

– Målet er å legge bedre til rette for at elevene får det minstetimetall de skal ha, og at elevene opprettholder motivasjonen gjennom hele det siste opplæringsåret, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i en pressemelding.

Et tilsyn i 2008 avdekket at mange elever på tredje trinn i videregående ikke får det antallet undervisningstimer som de har krav på. Årsaken er at de timene som er satt opp mellom eksamener på slutten av skoleåret, ofte faller bort. Da er også standpunktkarakterene satt og elevenes motivasjon liten.

«Elevene vil få mer opplæring før eksamen og være bedre forberedt til denne. Vi unngår dessuten at det må gjennomføres opplæring etter at standpunktkarakterer er satt og eksamen er gjennomført, en opplæringsperiode som i dag oppleves som lite motiverende for mange elever»,  skriver departementet.

Det er faglige hensyn og ikke hensynet til elevenes russefeiring departementet legger mest vekt på. Russetiden vil fortsatt komme før eksamen, hvis departementets anbefalte modell settes ut i livet.

– At vi kan få en tydeligere eksamensperiode, kan kanskje gi elevene større mulighet til å fokusere på eksamen, sier leder Andreas Borud i Elevorganisasjonen til Kommunal Rapport.

– Dårlig utnyttet tid

Borud  ser både fordeler og ulemper med departementets forslag, som organisasjonen ennå ikke har tatt stilling til.

– Det er positivt at de vil gjøre noe med den siste delen av skoleåret, som til nå er blitt dårlig utnyttet. Samtidig kan det være bekymringsfullt å gjøre det siste året i videregående enda mer intenst enn det er fra før. Det er verdt å spørre seg om det er riktig å gjøre skoleåret enda mer krevende, og om man skal la eksamen styre hvordan skoleåret legges opp, og ikke omvendt, sier han.

Borud påpeker dessuten at antallet undervisningstimer blir redusert, når ti hele skoledager settes av til eksamen og eksamensforberedelser. 

Russe-modell

I sitt høringsnotat skisserer departementet også en alternativ modell, som er bedre tilpasset russefeiringen. Den går ut på at skriftlig eksamen holdes før 17. mai. Deretter får elevene noen dager fri før to nye uker med undervisning og muntlig eksamen i midten av juni.

Ulempen med denne modellen er at skoleåret komprimeres enda mer. Den ordinære undervisningen må avsluttes allerede 25. april. Da må også standpunktkarakterene være satt. Departementet anbefaler ikke denne modellen, og peker blant annet på at lærerne vil få et dårligere grunnlag for å sette standpunktkarakterene.