Mange av kommunene som får støtte til klimatilpasning, ønsker mer kunnskap om hvordan de kan håndtere uønskede mengder med vann. For ett år siden sto denne flomsikringen ferdig i Brandbu i Gran.

Mange av kommunene som får støtte til klimatilpasning, ønsker mer kunnskap om hvordan de kan håndtere uønskede mengder med vann. For ett år siden sto denne flomsikringen ferdig i Brandbu i Gran.

Foto: Britt Glosvik

16 kommuner får støtte til å bli klokere på klima

16 kommuner får støtte fra Miljødirektoratet til å få økt kunnskap om klimatilpasning.

I år kom det inn 46 søknader for til sammen 21,1 millioner kroner til Miljødirektoratet fra kommuner og fylkeskommuner som ønsker seg mer kunnskap om hvordan de kan tilpasse seg endret klima.

16 av disse får støtte for til sammen 6,4 millioner kroner.

– Klimaendringer blir stadig mer omfattende. Søknadene vi har fått i år, speiler dette. Vi trenger kunnskap om hva konsekvenser klimaendringer har lokalt på veldig mange ulike områder og hvordan vi kan håndtere det. Her kan vi lære av hverandre, og vi er glade for å bidra til at gode prosjekter kan settes i gang, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Trekker tilbake ubrukte kroner

Det er niende år på rad Miljødirektoratet deler ut slike klimatilskudd.

Summen på 6,4 millioner kroner er samme beløp som i 2022, men lavere enn både i 2021 og i 2020.

Miljødirektoratet sier at beløpet på 6,4 millioner kroner over statsbudsjettet er det samme hvert år, og forklarer årsaken til at summen likevel varierer med at bevilgede penger blir trukket tilbake om de ikke blir brukt til det de ment. Disse går inn i potten for neste år.

Formålet med tilskuddsordningen er å heve kunnskapen og kompetansen om hvordan klimaendringer berører ansvarsområdene kommunen og fylkeskommunen har og hva de må gjøre for å møte klimaendringene.

Nye problemstillinger

Flere kommuner og fylkeskommuner ser i år på nye problemstillinger. Blant dem er Trondheim kommune, som skal kartlegge kunnskap om ansvarsrisiko i kommunal og regional planlegging.

Vestland fylkeskommune skal kartlegge kostnader knyttet til sikringsbehov for flomutsatte fylkesveier.

Disse får støtte i år:

Møre og Romsdal fylkeskommune: Bruk av naturbaserte løsninger i klimatilpasning
Værøy kommune: Konsekvensutredning av stormflo i Værøy havn
Oslo kommune: Grønne tak på eksisterende bygg
Rogaland fylkeskommune: Kompetanseutvikling innen naturbaserte løsninger
Stavanger kommune: Revidering og stedstilpasset norm for blågrønn faktor
Kåfjord kommune: Klima og kompetanse på flom og overvann
Levanger kommune: Tilpasning til endret klima og økt skogbrannfare
Stjørdal kommune: Kartlegging og plan for lukkede bekker
Trondheim kommune: Ansvarsrisiko i planlegging
Bergen kommune: Utredning av tiltak for å håndtere havnivåstigning
Vestland fylkeskommune: Kartlegging av sikringsbehov for flomutsatte fylkesveier
Voss herad: Naturbaserte løsninger i møte med framtidig flaum
Asker kommune: Bruk av naturskadedata i skadeforebygging
Fredrikstad kommune: Aktsomhetskart – analyse av vannskader
Marker kommune: Marginale jordbruksområder som klimatilpasning
Marker kommune: Sjekkliste for naturbaserte løsninger