Melby gir fylkespolitikerne ansvar for VGS-bråk
Kunnskapsminister Guri Melby (V) avfeier kritikken mot ny inntaksmodell for videregående. Fylkespolitikerne må ta ansvar for at det er forvirring, mener hun.
Reaksjonene fra opposisjonen på Stortinget, KS, lærerorganisasjoner og en rekke rødgrønne fylkeskommunale politikere har vært sterke etter at regjeringen søndag varslet at de vil innføre et friere skolevalg til videregående skole i hele landet og nekte fylkeskommunene å ha inntak etter et nærskoleprinsippet.
Kunnskapsminister Guri Melby (V) kaller mange av reaksjonene overraskende og overdramatiserende.
– Det vi foreslår, har i praksis vært praktisert i mange fylker i mange år, også i fylker styrt av de rødgrønne. Så hvis dette er så negativt, så synes jeg det er rart at de har praktisert de modellene over lang tid, sier Melby til NTB.
Koronautsatt
Den nye modellen blir ikke klar ført til våren, men Melby sier det var viktig å varsle om saken allerede nå fordi mange av de nye regionene har eller er i ferd med å vedta nye inntaksmodeller, de fleste av dem basert på en eller annen form for nærskoleprinsipp.
Kunnskapsministeren sier avgjørelsen egentlig skulle ha kommet før sommeren, men ble utsatt på grunn av koronapandemien.
Med regjeringens vedtak vil flere fylkeskommuner måtte omgjøre sine modeller. Samtidig har de rødgrønne varslet at de kommer til å reversere regjeringens ordning igjen hvis de kommer til makten til høsten. Melby mener det er fylkespolitikerne som må ta ansvar for forvirringen og uforutsigbarheten som nå råder blant elever og foreldre.
– Det var godt kjent at regjeringen jobbet med en modell for fritt skolevalg, og de regionale politikerne. kunne ha valgt å vente på regjeringen og ikke ha innført nye inntaksmodeller allerede nå, sier hun.
Mister valgfrihet
Melby sier det er stor motstand i flere av fylkene som har vedtatt å gå fra fritt skolevalg til et nærskoleprinsipp.
– Veldig mange elever opplever at de mister en valgfrihet de har i dag, sier Melby.
Kunnskapsministeren sier hun mener det er et viktig prinsipp at elever skal få større medbestemmelse over hvilken skole de skal gå på.
– Det kan være mange grunner til å ønske å velge andre skoler enn den som tilfeldigvis er nærmest der en bor. Det kan være behov for nye venner og et nytt miljø eller at man vil gå på en skole som er kjempegode på noe man er veldig interessert i, ser hun.
Motstandere mot fritt skolevalg har pekt på at det skaper A- og B-skoler med segregerte elevgrupper – særlig i hovedstaden. Melby mener det ikke er mer rettferdig at det er adressen som skal avgjøre hvilken skole eleven får gå på.
– Når det gjelder utfordringen med segregerte skoler i Oslo, kan man si at fritt skolevalg bidrar til sosial mobilitet, fordi elever har mulighet til å søke på andre skoler enn i nærområdet sitt, sier hun.
Vil ta distriktshensyn
Melby avviser at regjeringen har overkjørt lokaldemokratiet og ikke tatt hensyn til innspillene i høringsrunden.
– Det er nettopp på grunn av den store motstanden i høringsrunden at vi nå skroter de to opprinnelige modellene og sier vi vil gå i dialog med KS og fylkeskommunene om en ny modell, sier Melby.
De to modellene som ble sendt på høring i fjor, åpnet begge for en større grad av fritt skolevalg enn regjeringen nå vil gå inn for, sier Melby.
Hun sier modellen som nå skal utarbeides, blir en mellomløsning som skal gi fylkene muligheten til å lage inntaksregioner for å hindre lang skolevei og av distriktshensyn, samtidig som elevene sikres mer medbestemmelse.
KS har imidlertid avvist at de vil være med å utarbeide en modell som skroter nærskoleprinsippet.
(©NTB)