Barnevern – også for samiske barn

Når et barn opplever omsorgsovertakelse, vil det i mange tilfeller oppleves traumatisk, selv der deres biologiske foreldre og hjem ikke evnet å gi den omsorgen som barnet har krav på.

For samiske barn vil traumaene oppleves enda større der de opplever å bli flyttet fra samiskspråklig hjemmemiljø til et norskspråklig fosterhjem. Trygg omsorgsovertakelse handler også om å sikre at samiske barns kulturelle og språklige markører videreføres i fosterhjem.

En persons identitet og verdier skapes i stor grad i oppveksten. En trygg identitet gir et trygt barn og senere en trygg voksen. Derfor er det viktig at samiske barn ikke fjernes fra egen kultur og språk ved omsorgsovertakelser.

Sametinget har i flere omganger påpekt at internasjonale konvensjoner, inkludert barnekonvensjonen, gir samiske barn rett til å beholde egen kultur og språk også i barnevernssaker. Barnevernsloven slår også fast at det skal legges tilbørlig vekt på barns kulturelle og språklige bakgrunn ved omsorgsplassering.

Regjeringens stortingsmelding om fosterhjem sier: «Samiske barn og nasjonale minoriteter har en særlig rett til å bruke sitt språk og sin kultur. Dette innebærer at det må legges stor vekt på å finne fosterhjem som kan bidra til at barn med slik bakgrunn kan beholde kontakten med sin kultur og sitt språk.»

Sametinget inngikk, i desember 2013, en avtale med Norsk fosterhjemsforening med formål om å øke kunnskapen og rekrutteringen om og av samiske fosterhjem.

Når sametingsrådet nå reiser for å møte barne- og likestillingsminister Solveig Horne, er intensjonen å sikre samiske barn rett til eget språk og kultur i barnevernsprosesser. Men de konkrete tiltakene for å oppnå denne felles målsettingen, er i høyeste grad uklar.

Til oppfølging av stortingsmeldingen bør sametingsrådet ha med seg forslag til konkrete tiltak i møte med Solveig Horne. Systematisk rekruttering av samiske fosterhjem også utenfor flertallssamiske områder, gjerne i samarbeid med Norsk fosterhjemsforening, med bidrag fra departementet, er nærmest et obligatorisk tiltak. Man bør også vurdere å opprette en samisk kompetanseenhet i barnevernssystemet som kan bistå i prosesser som gjelder samiske barn.

På lang sikt må både sosionom- og barnevernspedagogutdannelsen styrkes med kompetanse om samisk språk og kultur, samt flerkulturell forståelse. Systematisk institusjonalisering av det flerkulturelle perspektivet i hele barnevernssystemet er en nødvendighet om barnevernets formål er å sikre at deres ulike omsorgstiltak for barn gir en trygg barndom og senere en trygg voksen.

Utvidet handlingsrom for hjelpetiltak, og ikke minst lovpliktig mottak av slike tiltak i forkant av omsorgsovertakelse, bør debatteres. I samisk kontekst er det gjerne flere familiemedlemmer enn kun kjernefamilien som har oppdrager- og omsorgsroller.  En involvering av storfamilien, før omsorgsovertakelse, kan ha en positiv betydning der barn opplever sviktende omsorgsevne hos mor og far.

Barnevernet må være et vern for barn og ikke et vern av myter og kunnskapsløshet. Både barn og landet har behov for et trygt og faglig godt barnevern, som fatter sine konklusjoner på riktig grunnlag, også om og i det flerkulturelle Norge.