Budsjettet sett fra distriktene

Denne høsten har det ikke bare blitt behandlet et budsjett på Stortinget. Regjeringen har sammen med Venstre jobbet for å gjennomføre to store reformer: Kommunereformen og regionreformen.
Grunnlaget for disse to reformene er forståelsen av at en framtidsrettet distriktspolitikk vil være vellykket om vi skaper regionsentre som kan virke som vekstmotorer utenfor storbyene. For å lykkes med dette, er det viktig å skape større og mer robuste kommuner som i økende grad evner å håndheve de store oppgavene de blir tildelt.

Samtidig har det fra begynnelsen av prosessen vært viktig for Venstre å skape levedyktige og framtidsrettete regioner som kan ta hånd om en rekke oppgaver som for øyeblikket tilfaller staten. Venstre har i så måte vært en pådriver for at det finansielle grunnlaget til kommunene og fylkeskommunene styrkes, ikke svekkes, i dette budsjettet.

Når vi snakker om kommuneøkonomi, snakker vi nemlig ikke bare om grå byråkrater, tilskuddsordninger og budsjetter. Vi snakker om pleie og omsorg, om de hedersmenn og -kvinner som hver dag legger sin sjel i å ta vare på våre foreldre, søsken og barn. Det er de som sørger for at uavhengig av helsetilstand, skal man bli behandlet med verdighet.

Ett av de viktigste grepene som er tatt i dette budsjettet, er å øke tapskompensasjonen for fylkeskommunene. Disse midlene er livsviktige for å opprettholde videregående skoler i distriktene, og for å sikre at vi fortsatt kan bidra med et solid skoletilbud også i distriktene. Dette er et klart tegn til distriktene om at regionreform er underbygd av tiltro til det nye regionalnivået. Når folk bestemmer seg for å bosette seg i distriktene, er tilgang til gode skoler avgjørende, og derfor er det så viktig å sikre at tapskompensasjonen ikke blir svekket.

Det samme gjelder regionale utviklingsmidler, selve pulsåren ut til Distrikts-Norge. Regionale utviklingsmidler og bedriftsrettete låne- og tilskuddsordninger er viktige verktøy for næringsutvikling i distriktene.

Næringsutvikling handler ikke bare om infrastruktur, men også å bruke regionale utviklingsmidler for å stimulere til vekst. At disse midlene er forvaltet av fylkeskommunene selv er viktig.

Som demokrater tror vi på nærhetsprinsippet, at folk best bestemmer over egen hverdag. Stortinget har ikke råd til å stille dette prinsippet i tvil ved å i økende grad ta beslutningsmakt fra fylkene. Skulle disse midlene ha blitt kuttet, vil det være en mistillitserklæring til regionreformen. Derfor har Venstre stått på for å beholde disse midlene.

En annen tilskuddsordning som spiller en viktig rolle i mange deler av Norge, er de interregionale utviklingsmidlene. Det at vi setter våre fylkeskommuner i stand til å skape interregionale utviklingsprosjekter med naboregioner har betydd mye for en helhetlig næringsutvikling, uavhengig av grenser. At fylkeskommunene selv har kunnet forvalte disse midlene har gitt oss et mangfold av prosjekter som er viktige for å støtte opp under næringssamarbeid mellom internasjonale partnere.

Vi har i løpet av denne budsjettbehandlingen sett hvor viktige disse samarbeidene er, og hvor negativt utfallet hadde vært av å kutte bevilgninger til de prosjektene som allerede er satt i gang. For at regionreformen skal bli en suksess, er vi avhengige av å styrke finansieringen til fylkeskommunen, ikke svekke den.

Derfor er jeg stolt over at regjeringspartiene, KrF og Venstre har kommet fram til et forlik som blant annet bør bety at prosjekter som Botnia-Atlantica kan bli gjennomført. Budsjettet som nå er vedtatt, sikrer en seriøs distriktssatsing som står i dimensjon med de målsetningene regjeringen sammen med Venstre har satt seg i regionreformen.

Venstre hadde ønsket seg en klarere formulering som sikret en mer sjenerøs kompensasjon for de kommunene som har gått inn for sammenslåing, men på grunn av andre kommuners manglende velvilje blir stående alene. Dette ble ikke imøtekommet av flertallet i komiteen, men vi kommer til å fortsette å kjempe for at sammenslåing skal lønne seg. 

I Venstres alternative statsbudsjett var vi enda mer offensive da det gjaldt å legge til rette for framtidsrettet distriktspolitikk. Ikke alt vi ønsket oss ble med inn i budsjettenigheten, men jeg kan med trygghet si at dette budsjettet bidrar til et sterkere Distrikts-Norge som gjør det mulig for barna våre å bosette seg der de vil i landet. Det er grunnsteinen i Venstres distriktspolitikk, og her har vi i all hovedsak blitt hørt i budsjettforhandlingene.