Det er viktig at kommunene ikke opplever å bli «latt i stikken» når det svir som verst, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsfoto: Tor Aage Hansen, NTB scanpix
Det er viktig at kommunene ikke opplever å bli «latt i stikken» når det svir som verst, mener Kommunal Rapport. Illustrasjonsfoto: Tor Aage Hansen, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

En forsmak på klimakostnader

Vannmangelen og de kraftige brannene i Norge i sommer har gitt oss en forsmak på hva også Kommune-Norge må forvente mer av i årene framover: Økte kostnader og flere problemer som følge av mer ekstremt vær.

Det er riktig at storsamfunnet trår til når enkeltkommuner må ta en uforholdsvis stor del av støyten.

Det er flere alvorlige sider ved den ekstreme tørken vi har hatt i sommer. Bøndene har fortvilt over ødelagte avlinger. Brannmannskapene i mange kommuner har jobbet iherdig for å slukke en rekke branner. Vannforsyningen har stedvis blitt et problem. Vi er ikke vant med meldinger om vannmangel i normalt våte vestlandskommuner. Også på Østlandet frykter vannverk å gå tomme for vann om kort tid, om tørken fortsetter.

– Mange kommuner må legge nye planer for vannforsyningen i lys av årets tørkesommer. De må kunne takle både langvarig tørke og ekstremnedbør, sier direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann til Kommunal Rapports nettutgave.

Norsk Vann har lenge etterlyst en vanntjenestelov, for å få avklart kommunenes forpliktelser overfor innbyggerne. Stortinget ba i juni i fjor regjeringen om å vurdere behovet for en slik lov. Tilsynelatende skjer lite. Regjeringen har så langt ikke vist særlige tegn til å følge opp overvannsutvalgets utredning, som ble lagt fram for knapt tre år siden.

Mens kommunene venter, har ekstremværet medført nye, uavklarte situasjoner og økte kostnader. Drangedal ber om ekstra skjønnsmidler etter at brannbudsjettet har sprukket fullstendig. Fyresdal må antakelig betale relativt store summer til Tokke, som bisto med å slukke en stor brann i nabokommunen i sommer.

Kommuner som plutselig får en stor utgift i fanget, en de ikke er skyld i selv, må kunne se til storsamfunnet for bistand. Drangedal bør derfor få bistand til å dekke ekstrakostnadene.

Vi øyner fortsatt bare de begynnende effektene av klimaendringene. Hvor store effektene blir, og hvem de vil ramme, er veldig usikkert. Derfor er det også riktig at storsamfunnet trår til når enkeltkommuner må ta en uforholdsvis stor del av støyten.

Brannsikkerhet og tilgang på vannressurser er nasjonale spørsmål med et kommunalt praktisk ansvar. Det er viktig at kommunene ikke opplever å bli «latt i stikken» når det svir som verst. Samtidig er det et spørsmål hvor mange, store branner som skal til før vi må kunne si at store skogbranner sommerstid er en del av en ny «normal» situasjon i en varmere verden. Da trengs kanskje et annet system for å håndtere kostnadene enn hva vi har i dag.