Nyheter

Slutt på skjulte aksjeformuer i Oslo
Oslo bystyre har vedtatt endringer i økonomireglementet som gjør at folkevalgte må innrapportere indirekte eierskap.
Bystyremedlemmene i Oslo må fra nå av opplyse om alle verv i private og offentlige selskaper og aksjeposter de eier som er verdt mer enn grunnbeløpet i folketrygden. Det innebærer også aksjer eid gjennom morselskap. De må videre opplyse om konsulentoppdrag på mer enn 50.000 kroner fra samme oppdragsgiver innenfor et kalenderår oppgis.
Skjulte aksjer
Ved hjelp av database-spørringer i Skatteetatens aksjonærregister avdekket Kommunal Rapport i februar i år at for eksempel nærings- og eierskapsbyråd Geir Lippestad (Ap) hadde verdier han ikke hadde oppgitt i kommunens eierskapsregister. Dette var aksjer han eide indirekte gjennom morselskaper og som han ifølge kommunens eget reglement ikke var pliktig til å innrapportere.
Flertallet av gruppelederne i Oslo bystyre reagerte på kommunens regler, og ordfører Marianne Borgen (SV) tok initiativ til å endre kommunens reglement.
– Hensikten med registeret er jo å bidra til mest mulig åpenhet rundt våre interesser som folkevalgte, uttalte KrFs Erik Lunde til Kommunal Rapport 11. februar.
– Alt bør oppgis. Vitsen med slike registre er at dersom har du en reell interesse et sted, gjør det deg inhabil. Det er derfor man har slike registre. Derfor må det også oppgis at man reelt sett eier et selskap, selv om det formelt sett eies gjennom et annet selskap, sa Carl I. Hagen (Frp).
- Opptatt av åpenhet
Lippestad ønsker de nye kravene velkommen,
– Det er ingen grunn til at folk skal ha eierinteresser skjult, så dette synes jeg er fint. Vi er opptatt av større åpenhet, det er viktig at innbyggerne har tillit til at politikerne fatter beslutninger som er til beste for befolkningen, at de ikke fatter ut fra egen interesse. Jeg tror dette vil øke tilliten til befolkningen, sier Lippestad, som oppfordrer andre kommuner til å følge Oslos eksempel.
Kommuneloven og forvaltningsloven stiller krav om at politikere som er inhabile plikter å trekke seg fra behandlingen av saken. En kommunalt ansatt eller folkevalgt er blant annet inhabil når han eller hun er styremedlem eller har enkelte andre sentrale verv eller stillinger i et selskap som er part i saken. Formålet med inhabilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakere mot at det sås tvil om deres troverdighet.