Vil straffe kommuner med slappe nettvaner

I løpet av 20 minutter har informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet funnet et titall kommuner som har publisert fødselsnummer eller bankkontonummer til privatpersoner i postjournalen.

- Når vi konfronterer kommuner med problemet, får vi til svar at det har skjedd en glipp eller menneskelig svikt. Noen kommuner er rett og slett blitt for flinke til å legge seg flate, uten å gjøre så mye med problemet.

Datatilsynet ønsker å kunne sanksjonere mot kommuner som publiserer opplysninger som ikke bør offentliggjøres. Forslaget er fremmet i forbindelse med at personopplysningsloven, som kom i 2001, nå evalueres.

- Overtredelsesgebyret trenger ikke være så høyt, men vi tror det vil virke skjerpende på kommunene, sier Skåra.

Mangler rutiner

Informasjonsdirektøren har fulgt kommunenes vei fra postjournal på papir til elektronisk versjon. Han er fornøyd med at enkeltpersoner og mediene raskt kan få innsyn.

I iveren etter å praktisere offentlighet, har flere kommuner begynt å gjøre saksdokumenter tilgjengelige via postjournalen. Skåra mener dette er uproblematisk når det handler om offentlige aktører. Men når det er snakk om brev fra privatpersoner, beveger kommunene seg i et minefelt.

- Svært få kommuner har gode nok rutiner når det gjelder å unngå å publisere sensitive personopplysninger eller annen beskyttelsesverdig informasjon, for eksempel personnummer. Alle kan teste dette ved å gjøre et søk i en tilfeldig valgt kommune.

Ikke helt edru

Skåra etterlyser også edruelighet hos kommunene når det gjelder å publisere opplysninger som ikke er unndratt offentlighet, men som likevel kan sette privatpersoner i en vanskelig situasjon.

- En person som søker om å få redusert kloakkavgiften fordi han er ute og reiser halve året, har neppe tenkt over at resten av samfunnet får vite at huset da blir stående tomt.

Kommuners publisering av postjournaler med tilhørende dokumenter kan nærmest fungere som en buffé for identitetstyver og andre kriminelle, advarer Skåra.

- Er ikke dette prisen man må betale for et mer åpnet samfunn?

- Samfunnet blir ikke mer åpent ved at kommunene legger personopplysninger ukritisk på nettet, sier han.

Skåra legger til at selv om kommunene ikke publiserer alt i postjournalen, kan interesserte få informasjonen ved å søke om innsyn.