Politikerslakt av Nav-reformen

- Nav-reformen er i stor grad blitt en byråkratireform, ikke en brukerreform, sier ordfører Einar Busterud (By- og bygdelista) i Hamar.

Undersøkelsen, som Kommunal Rapport i dag kan presentere, er utført av NorgesBarometeret i midten av august blant et tilfeldig utvalg kommunestyremedlemmer. Vel 1.500 lokalpolitikere har karakterisert Nav-reformen på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er svært vellykket.

En av tre negativ

De fleste - 44 prosent - gir reformen karakteren 3. Bare 1 prosent - 15 av 1.500 lokalpolitikere - synes den fortjener en 5-er, mens 13 prosent gir dårligste mulige karakter.

Så mange som en tredel av kommunepolitikerne - 34 prosent - mener reformen er svært lite eller mindre vellykket.

- Det er en overveiende negativ holdning til Nav i kommunene. Det er helt tydelig at Nav har et omdømmeproblem ovenfor en sentral samarbeidspartner, som kommunene er, sier ansvarlig for undersøkelsen, Øystein H.S. Moen i NorgesBarometer.

Også en måling de gjorde i 2006 avdekket negative holdninger til Nav, da i kommunenes toppledelse.

- Resultatene fra den nye undersøkelsen forsterker dette inntrykket. Nav har tydeligvis ikke klart å forbedre sitt omdømme i kommunene i løpet av de tre siste årene, sier Moen.

- Mastodont

Hamar-ordfører Einar Busterud er ikke overrasket. Heller ikke han ville gitt reformen mer enn en 3-er.

- Tenkningen bak reformen er riktig. Men det vi sitter igjen med er en mastodont som lever sitt eget liv, og som ingen politiker får gjort noe med, sier Busterud, som har fått flere klager fra brukerne.

- Noen har fått beskjed av Nav-kontoret om å ringe ordføreren, når de har fått stopp i utbetalingene eller ikke har fått tak i saksbehandleren. Det er noe spesielt, synes Busterud.

Han ser flere årsaker til problemene: Ressursene som går med til interne prosesser ble undervurdert. Nav-etaten har tatt medarbeidere vekk fra førstelinjetjenesten. Den statlige, regelorienterte forvaltningskulturen har fått dominere på bekostning av sosialfaglig helhetstenkning. Reformen har fjernet sosialhjelpen mer fra politikerne.

- Før diskuterte vi fattigdom og utviklingen i sosialhjelp i kommunestyret. Nå rapporterer Nav mer som det interkommunale vannverket. Det blir mer distansert, og det er synd, sier Busterud.

- Kan ikke dere politikere selv gjøre noe med dette?

- Jo, og vi har etterlyst bedre medvirkning. Men politikerne får ikke sitte i styringsgruppen for Nav-kontoret. Det som må skje, er at politikerne må få igjen større politisk styring, både lokalt og sentralt, sier Busterud, som mener staten generelt er en dyr og dårlig tjenesteprodusent.

Optimister på Toten

Hamar var en av de første større kommunene som fikk Nav-kontor. Det har vært mer uro her enn mange andre steder. Generelt har det vært lettere å stable på beina små Nav-kontor enn store. De nyeste har også hatt det enklere enn de første.

Men heller ikke på Vestre Toten, som åpnet sitt Nav-kontor tirsdag i denne uken, er det noen stor begeistring for reformen. Ordfører Stein Knutsen (Ap) er riktignok glad for at Nav-kontoret nå er på plass og skryter av samarbeidet med den statlige partneren. Men heller ikke han gir reformen mer enn 3+.

- Behovet for reformen står til en 5-er. Det pingpongspillet med brukeren som Aetat, trygdekontor og sosialkontor drev med, må avløses av samarbeid. Men det skurrer. Reformen har kladdet, sier Knutsen.

Han er ikke fornøyd med oppgavefordelingen mellom stat og kommune, og mener det er vanskelig å lede et kontor med to herrer, og som skal finansieres av to ulike kasser; kommune og stat.

- Men jeg tror reformen har slitt av seg de verste barnesykdommene nå og at vi vilfinne løsninger etter hvert. Jeg tror vi vil lykkes, sier Ap-ordføreren.

Frp-ere mest kritiske

Det var bred politisk enighet om Nav-reformen da den ble vedtatt av Stortinget i 2005. Alle var enige om målet, som var å samordne og effektivisere velferdstjenestene og få flere stønadsmottakere ut i arbeid.

Det er heller ikke store skiller mellom partiene lokalt i synet på hvor vellykket den er blitt. Men lokalpolitikerne til Ap og KrF er mest positive og de eneste som gir reformen en klar 3-er.

Dette er også de partiene som har hatt statsrådsansvar for reformen. Den ble forberedt av KrFs arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten og er iverksatt av Aps arbeids- og inkluderingsministere Bjarne Håkon Hanssen og Dag Terje Andersen.

Politikere fra Høyre og særlig Frp er mest kritiske. Den borgerlige blokken er også samlet mest negativ. Men det er også flere negative enn positive i den rødgrønne blokken.

Holdningen til Nav varierer heller ikke stort mellom fylkene. Lavest oppslutning om reformen er det blant politikerne i Finnmark, Hordaland og Agder-fylkene, og høyest i Trøndelag, Oppland og Sogn og Fjordane.