Ny rådmann i Stange

– Hvordan er overgangen fra fylkeskommune til kommune?

– Spennende. Jeg kommer mye nærmere på folk nå. Og så er ressurssituasjonen annerledes. Jeg sier ikke at det er mer midler i fylkeskommunen, men det er mindre frie midler i kommunen.

– Hvorfor vil du være rådmann?

– Fordi det er en givende jobb. Jeg trives med å ha mange utfordringer. Jeg trivdes veldig godt i fylkeskommunen, men etter vel 10 år trengte jeg å utfordre meg selv. Ellers kunne det fort blitt en følelse av å trykke på repeat-knappen.

Forgjengerne dine satt i 36 og 20 år. Hva er ditt tidsperspektiv her?

– Det er lite som tilsier at jeg skal holde den tradisjonen ved like. Man trenger fornyelse for både egen og andres del. Det er viktig med nye impulser, selv om det er bra at en organisasjon har historie i seg.

– Hva er den største utfordringen for rådmannen i Stange?

– Det som alle rådmenn og politikere står overfor; å levere tjenestetilbudet innenfor den økonomiske rammen vi har. I et lengre perspektiv er det utvikling av offentlig sektor. Jeg leder en stor kompetansebedrift og en viktig oppgave er å bidra til å utløse den kreativitet og dynamikk som ligger i organisasjonen. Offentlig sektor må bli mye flinkere på dette.

Hva tenker du på mer konkret?

Jeg kommer fra en sektor som har ansvar for videregående skole, og det er grunn til å ha dårlig samvittighet for frafallet. At mange unge går rett fra videregående til Nav er en katastrofe. Utfordringen må løses i barnehagen og i de første år på barneskolen. For midlene en frafallselev koster hos Nav, kunne vi ”reddet” mange fra den samme skjebnen, og spart samfunnet for store utgifter. Utfordringen er å finansiere ”brua” fra en situasjon til en annen.

– Karakteriser deg selv som leder.

– Jeg tror jeg er relativt åpen og inkluderende. En av mine styrker er at jeg kan forfølge en strategisk ide. Jeg var selv en frafallselev i barneskolen. Jeg lærte nesten ingen skolefag på sju år. Det jeg lærte var kreativitet, ved hver dag å ha en ny forklaring for hvorfor jeg ikke hadde gjort lekser. Det var godt for ettertenksomheten å jobbe som tømmerhogger i et par kalde vintre.

– Hvis du ble redaktør for en utgave av Kommunal Rapport. Hva ville du prioritere?

– Nyskaping i offentlig sektor er ei voldsom samfunnsutfordring, og jeg ville skrevet om de gode eksemplene på innovasjon i kommunal sektor.

– Du får velge hvem du vil ha med på en middag for to. Hvem velger du?

– Selvfølgelig den jeg bor sammen med. Ellers ville det blitt fornyingsminister Rigmor Aasrud. I hennes nye posisjon har hun mulighet til å ta tak i det jeg ser som en hovedutfordring for offentlig sektor nå; Tsunamivarselet om eldrebølgen har allerede gått. Da holder det ikke bare å bygge sykehjemsplasser. Vi må gjøre ting på en annen måte, og bli modigere i formen.

– Hva er favorittnettstedene dine?

– Jeg er stor forbruker av nyheter, og så søker jeg info i det enorme biblioteket som nettet representerer.

– Hva gjør du på fritida?

– Jeg er far til ei jente på straks året, harsamboer, hester og gård. Det er fint å tvinges til å tenke på noe annet, og det er fint å drive med noe som syns etter en.

– Hvilken bok vil du anbefale? Og hvorfor?

– Når man bor på et bruk med historie, er det lett å bli opptatt av lokalhistorie. Det er givende å lese historie og erkjenne at det kan være nødvendig å prøve flere ganger før man lykkes. Det hadde ikke blitt mye nyskapning om fiaskoene skulle bestemme at noe ikke går. Nå er jeg i gang med to bøker om Stanges historie. Jeg fikk dem av ordføreren.