Ny rådmann i Kongsvinger

– Du har betingelser som skiller seg noe fra andre rådmenn. Hvorfor resultatlønn?

– Resultatlønn ble innført for et par år siden i Kongsvinger. Alle enhetsledere har resultatlønn. Det kan være positivt, men jeg har ikke erfaring med det. Man skal jo yte maks uansett, men resultatlønn vil jo være en gulrot. Det vil påvirke folk noe. Kommunestyret har positive erfaringer og vil fortsette med dette.

– Hvordan blir det å kombinere rådmannsjobben med skogsdrift?

– Ikke noe problem. Jeg jobber ikke i skogen selv, jeg forvalter den og syns det er morsomt. Landbrukseiendommen min er dessuten ikke i samme kommune som jeg er rådmann.

– Du er så travel at vi måtte vente flere uker fra forespørsel til en liten halvtimes intervju. Hvordan trives du med travelheten?

– Jeg trives veldig godt. Selvfølgelig er 70 timers arbeidsuker mye. Jeg vet det blir et høyt press, men regner med bedre tider etter jul når jeg har besøkt alle deler av organisasjonen og kommet mer inn i rollen.

– Hva er den største utfordringen for Kongsvinger og deg som rådmann nå?

– Å legge til rette for Kongsvinger som et attraktivt sted å bo, få folk til å flytte tilbake og å skaffe arbeidsplasser. Det gjelder å samarbeide godt med regionen.

– Hvordan vil du karakterisere deg selv som leder?

– Åpen og lett å ha kontakt med. Jeg gir folk ansvar, og jeg gir og tar imot tilbakemeldinger.

– Hvis du ble redaktør for en utgave av Kommunal Rapport, hva ville du prioritere?

– Det er interessant å lese om hvordan andre kommuner løser sine utfordringer. Det er ikke nødvendig å finne opp kruttet selv.

– Hva gjør du på fritida?

– Jeg følger opp barna på 11 og 15 år. Om høsten går jeg gjerne på jakt, har til og med klart å prioritere det nå. Det er veldig kultur for dette her, da. Om vinteren liker jeg både nedoverski og bortoverski, og om sommeren setter jeg pris på turseiling.

– Hvilken bok vil du anbefale? Og hvorfor?

– Det er ikke så lett å få tid til annet enn faglitteratur, men jeg er opptatt av krigshistorie. Nå leser jeg «Slaget om Normandie». Jeg hadde en far som fortalte mye fra krigens dager.

– Hvem vil du invitere på en middag for to?

– Kona mi, for da hadde vi fått tid til å prate i en hektisk hverdag.