Mener kommunene bør overta for Innovasjon Norge

– Ut fra våre resultater er kommunene like gode og lykkes like godt som Innovasjon Norge. Men det er mye enklere og mindre tidkrevende for de små bedriftene å gå til kommunene enn å oppsøke Innovasjon Norge.

Det sier Håvard Teigen, professor i regional økonomi og politikk ved Høgskolen i Lillehammer til Kommunal Rapport.

Sammen med kollega Gudbrand Lien, har han evaluert effekten av støtteordninger til bedrifter innenfor reiseliv, opplevelse og kultur. I sin rapport slår de fast at Innovasjon Norge ikke er bedre enn de kommunale næringsfondene til å skape innovasjon i nystartede bedrifter. Samtidig får bedrifter med støtte bedre resultater enn de som ikke får støtte.

Teigen reiser nå spørsmålet om hvor mye staten skal avsette til kommunale næringsfond.

– Det kan se ut som om kommunene er den rette støttegiveren for de små etableringene og de små etableringene, sier han.

Skinkegründer

– Kommunene bør overta støtteordninger fra Innovasjon Norge, mener også gründeren Olav Vetrhus fra Suldal.

Selv har Vetrhus mottatt penger fra både kommunen og Innovasjon Norge til oppstarten av Fjellmat frå Suldal. Spekeskinkene hans har fått utmerkelser internasjonalt.

– Hvis kommunene skal overta støtteordninger til etablering, må de stille store krav til at bedriftene er næringsrettede. Da kan kommunene bidra sterkt under ”blodbadet” den første perioden, fra nyetablering til bedriften er oppe og står, sier Vetrhus til Kommunal Rapport.

Fylkeskommunene har fått en ramme på 1,5 milliarder kroner til regional utvikling i statsbudsjettet for 2010. Av dette skal de fordele 175 millioner kroner til kommunale næringsfond. Innovasjon Norge får på sin side en kraftig økning i sine budsjetter, blant annet 50 millioner kroner ekstra til etablererstipend. Teigen mener det kan være på tide å overlate til kommunene å skape resultater i de små bedriftene.

Personlig kjennskap

– Innovasjon Norge har mye større kompetanse totalt sett og større innsikt enn kommunene. Derfor vil det være en bedre arbeidsdeling dersom Innovasjon Norge håndterer de større prosjektene og bedriftsrettet kompetanseoverføring, i stedet for å vurdere små enkeltbedrifter hvor kommunene har bedre kompetanse, sier Teigen.

Han går langt i å fastslå at kommunenes personlige kjennskap til gründere er årsaken til at de oppnår så gode resultater. Forskerne sammenligner med de gode resultatene fra lokale sparebanker, som er dyktigere enn storbankene til å forvalte utlån.

– Små etableringer er veldig personavhengige, styrken til kommunene er at de har mye bedre innsikt i mennesker, sier Teigen.

Han vil sterkt oppfordre regjeringen og Kommunal- og regionaldepartementet til å gjennomgå arbeidsdelingen mellom kommunene og Innovasjon Norge.

– Vi må diskutere om Innovasjon Norge har fått ansvaret for altfor mange forskjellige ting, sier Teigen.

– Kvalifisert gjetning

Han viser til at saksbehandlingen i Innovasjon Norge baserer seg på budsjetter og forretningsplaner mer enn lokal kjennskap.

– Budsjett er av og til ikke noe annet enn kvalifisert gjetning. Det gjelder spesielt inntektssiden, der søkerne skal sannsynliggjøre omsetning og prising i et framtidig marked når det ligger et innovasjonskrav i bunn. Vi mener det er realistisk å anta at spesielt ressurssterkeaktører har informasjonsovertak på saksbehandlerne i Innovasjon Norge, hevder Teigen og Lien i sin rapport.

Om kort tid blir forskingsresultatene publisert i en ny bok om innovasjon i reiselivsnæringen.