Nyheter
De små trenger veiledning mest
Småkommuner har mest bruk for Fylkesmannens kompetanse og ønsker ofte mer råd og veiledning enn de får i dag. KS mener embetene bør holde seg til tilsyn.
Det er småkommunene som trenger de 2.300 ansatte hos fylkesmennene mest. Kommuner med under 5.000 innbyggere oppfatter også Fylkesmannen som en viktig medspiller i utviklingsoppgaver i kommunen. Større kommuner klarer i større grad oppgaven selv.
Den generelle tilfredsheten med Fylkesmannen faller med kommunestørrelse. De med over 100.000 innbyggere er bare halvparten så fornøyde som de minste kommunene.
Over 70 prosent av de spurte sier at de opplever den enkelte fylkesmann som en god talsperson for fylket overfor sentrale myndigheter. Samme andel synes fylkesmennene har god kjennskap til kommunens problemer og utfordringer.
Mest kontakt i plansaker
Plansaker er det området hvor kommunene har hyppigst kontakt med Fylkesmannen. Deretter følger samfunnssikkerhet og beredskap, kommunal økonomi, utdanning og landbruk.
På spørsmål om på hvilke av Fylkesmannens fagområder kommunen vil ha størst utfordringer i tiden fremover, svarer et klart flertall plansaker. Det er også i plan- og arealsaker de største konfliktene oppstår.
Men selv om det i enkelte fylker smeller kraftig, viser undersøkelsen at kommunikasjonen er preget av tillit og åpenhet. Jevnt over er kommunene fornøyde med sine fylkesmannsembeter.
– Interessante forskjeller
– At det er så stor forskjell fra fylke til fylke, er interessant. Det bør man gå litt dypere inn i, mener KS-leder Halvdan Skard.
Han mener likevel at undersøkelsen ikke svarer på det viktigste spørsmålet, nemlig om kommunene vil ha Fylkesmannen eller ikke.
Men når embetene først er der, er Skard enig med ordførerne og rådmennene i at Fylkesmannen gjør en god jobb. Han har også opplevd de enkelte fylkesmennene som ivrige talsmenn for sine fylker.
– I møter med staten har jeg opplevd fylkesmenn som tar opp problemer i sine fylker og er kritiske til for eksempel tildelinger i statsbudsjettet, sier Skard.
KS’ prinsipielle syn på Fylkesmannen er at embetet burde holdt seg mest til tilsyn.
– Jeg er mest kritisk til innsigelsesinstituttet til både Fylkesmannen og andre statlige etater. Instituttet er der for å ivareta viktige samfunnsinteresser, men det blir ofte statlig innblanding på lokale småsaker, mener Skard.
– Det KS synes er bra, er at Fylkesmannen tar tak i samordningen av de statlige regionale etatene. Blant annet er koordinering av tilsynsbesøk viktig, sier han.