Skroter forslag om nasjonalt varslingsombud

Regjeringen har nå tatt stilling til varslingsutvalgets utredning, og fredag kom den med sine forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

– I all hovedsak er det trygt å varsle i Norge. Likevel ser vi at mange vegrer seg for å varsle om kritikkverdige forhold, fordi de er redde for represalier, usikre på hva som er kritikkverdige forhold, eller de vet kanskje ikke hvordan de skal gå fram, sier Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om bakgrunnen for forslaget.

Les også: Et varslingsombud er ikke løsningen

Inget varslingsombud

Regjeringen vil imidlertid ikke følge opp utvalgets forslag om å opprette et nasjonalt varslingsombud, som involverte i varslingsprosesser kan henvende seg til for veiledning og støtte.

I forbindelse med høringen har Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet trukket fram at opprettelsen av et varslingsombud vil medføre vanskelige grenseoppganger mellom disse organene og et ombud, i tillegg til overlapp av oppgaver.

Derfor foreslås det i stedet at man skal styrke Arbeidstilsynet, som allerede har bygget opp kompetanse om varsling.

Les også:KS sier nei til varslingsforslag

Nemndforslag på høring

Regjeringen er imidlertid enig i utvalgets forslag om å behandle saker om gjengjeldelse som følge av varsling i nemnd.

Her foreslås det å bygge videre på en eksisterende nemnd, i stedet for å etablere en ny.

Det er særlig aktuelt å se på en løsning der disse sakene legges til Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven, men det kan også være aktuelt å se på en alternativ løsning der man benytter seg av Diskrimineringsnemnda, som også ble vurdert av utvalget.

– Det legges opp til en høring høsten 2019 med sikte på en løsning som kan vedtas og settes i verk i 2020, sier Hauglie.

Les også: Sender varslingsrapport på høring

Lovfesting av vage begreper

I tillegg foreslås det å lovfeste innholdet i begreper som «kritikkverdige forhold» og «gjengjeldelse».

Disse begrepene har blitt kritisert for at de kan være vanskelige å forstå, og at ordlyden gir grunnlag for usikkerhet for både varslere og virksomheter.

Kritikkverdige forhold blir i forslaget definert som forhold som innebærer fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten.

Gjengjeldelse defineres som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet».

Eksempler på dette er blant annet trusler, trakassering, endring i arbeidsoppgaver, omplassering, degradering, suspensjon, oppsigelse, avskjed og ordensstraff.

Les også: Nytt ombud kan bli viktig for varslere

Framgangsmåte for varsling

I tillegg lovfestes en framgangsmåte for varsling og for hvordan arbeidstaker kan varsle internt, eksternt og til mediene eller offentligheten.

Arbeidstaker kan etter forslaget for eksempel varsle til mediene om varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, om arbeidstaker først har varslet internt, eller om arbeidstaker har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

Intern varsling kan etter forslaget skje på flere måter, blant annet ved å varsle til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver, i samsvar med varslingsplikt, eller via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.

(©NTB)