Kommunene følger folkeavstemningene
I ni av ti folkeavstemninger følger kommunestyrene resultatet i folkeavstemningene. Det viser en ny oversikt fra SSB, som har sett på rundt 1000 avstemninger siden 1970.
Kommunene har avholdt 956 lokale folkeavstemninger siden 1970, viser tall fra SSB. I fjor var det åtte. Toppåret var 2016 med sammenslåingsavstemninger.
Statistisk sentralbyrå har laget en oversikt over alle lokale folkeavstemninger de siste 48 årene. Den viser at Møre og Romsdal har kommuner som benytter rådgivende folkeavstemning mest. De har hatt 150 avstemninger om målform, alkohol og kommunesammenslåinger. Nord-Trøndelag, Hordaland og Rogaland kommer på de neste plassene. Oslo har færrest avstemninger.
SSB har også sett på i hvor stor grad rådene fra folkeavstemningen blir fulgt av kommunestyrene. Hele 91 prosent av avstemningene blir retningsgivende for kommunestyrene.
Folkeavstemninger om krets og identitet er der kommunestyrene i størst grad går på tvers av folkeavstemningen. I 20 prosent av disse avstemningene har kommunen gått imot resultatet i folkeavstemningen.
Kategorien krets og identitet gjelder altså sammenslåing av skolekretser, oppretting av nye skoler og nedleggelse av eksisterende skoler. Identitetsavstemninger involverer avstemninger om eksempelvis bystatusavklaringer, eller navn på kommune eller krets.
I spørsmål om alkoholsalg i butikkene, følger kommunene folket nesten hundre prosent.
I 2017 var det åtte avstemninger, fem om kommunesammenslåinger og tre om målform.
De tre om målform var i skolekretser i kommunene Sandnes, Klepp og Sunndal. I avstemningene i Gjøra skolekrets i Sundal og i Orstad skolekrets i Klepp ble det flertall for å endre skriftspråk fra nynorsk til bokmål.
Kommunesammenslåing var tema i fem kommuner: nemlig Herøy, Sande, Steigen, Hjelmeland og Sørum. I alle avstemningene ble det flertall for å opprettholde dagens kommunegrenser.
2016 var et toppår for folkeavstemning med på grunn av kommunereformen. Da var det hele 204 avstemninger, 202 av dem om reformen.