Vil satse på boliger i krisepakken

Regjeringen bør satse på å bygge flere studentboliger og utleieboliger i kommunene i krisepakken, som de legger fram 26. november, sier Martin Henriksen til Kommunal Rapport.

Effektiv politikk

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) gjorde det klart før jul at regjeringen vil satse på vedlikeholds- og investeringsprosjekter i tiltakspakken til kommunene. Henriksen mener at Kleppa kan få dobbel effekt av tiltakspakken hvis regjeringen satser på å bygge flere utleieboliger.

Prisstigningen på boliger de siste 15 årene har ført til at småbarnsforeldre og ungdom er blitt stengt ute fra boligmarkedet. Det har oppstått nye klasseskiller. Ved å bygge flere kommunale boliger nå vil Kleppa slå to fluer i én smekk, sier han.

Skuffet

Den rødgrønne regjeringen vil øke bostøtten til vel 50.000 flere husholdninger neste år. Regjeringen skal også bygge 1.000 nye studentboliger neste år, men det synes ikke Henriksen er nok.

Norge har det mest deregulerte boligmarkedet i Europa. Det er på tide med en sterkere innsats fra regjeringen, sier han.

De neste 10 årene vil omtrent 100.000 flere personer mellom 20 og 30 år trenge bolig, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Demper forventningene

Finansdepartementet arbeider nå med å sy sammen innspillene fra departementene. Regjeringens altfor optimistiske økonomiske prognoser i statsbudsjettet skal oppdateres og legge grunnlaget for størrelsen på pakken. Dette vil være noe av det siste som blir fastsatt.

De viktigste politiske avklaringene vil regjeringen gjøre i løpet av denne uken. Tirsdag møttes partilederne Jens Stoltenberg (Ap), Kristin Halvorsen (SV) og Liv Signe Navarsete (Sp) til drøftinger i regjeringens underutvalg.

På nyåret har både Kleppa og Halvorsen dempet kommunenes forventninger. De får ikke få så mye som de 15 milliardene KS har anslått at de kan bruke i år.

Mest tilskudd

Fordelingen mellom lån og tilskudd skal fortsatt være et diskusjonstema i regjeringen. Men flere sentrale kilder mener det går i retning av å gi det meste som tilskudd. Det vil gi raskest og sikrest effekt.

Når rask sysselsettingseffekt er et av de sentrale målene, mener våre kilder det ligger i kortene at kommunene også vil få «raske penger». Det betyr:

Tilskudd framfor lån.

Tildeling av penger, ikke søknader til enkeltprosjekter.

Føringer på bruk av pengene, mulig rapportering i etterkant.

Omfang under KS-forslaget på 15 milliarder.