Vil fjerne barnetrygd som straff

Som hvert år de siste åtte årene, handler det om en «bonus» til det innvandringsfiendtlige Dansk Folkeparti (DF) for å inngå forlik med regjeringen om statsbudsjettet.

Et tiltak av året er en varslet lovendring som skal forplikte kommunene til å ta barnetrygden fra foreldrene dersom barna «begår kriminelle handlinger», har «dårlig trivsel», «skolefravær» eller når foreldrene «ikke vil samarbeide med myndighetene».

DFs nestformann Peter Skaarup understreker at tiltaket blant annet handler om å hindre at foreldre sender barna på koranskole.

Hvordan kommunene skal praktisere en slik lovgivning, blant annet når det gjelder rettssikkerheten, gjenstår å se.

Dydens smale sti

Også et annet tiltak av året vekker undring i kommunene: Ifølge forliket vil de bli økonomisk straffet om de ikke holder de unge vekk fra kriminalitet.

- Kommunene skal oppmuntres til å holde de unge på dydens smale sti. Fremover kommer kommunene til å få en del av regningen, om deres unge begår kriminalitet og ender i fengsel, sier finansminister Lars Løkke Rasmussen.

- En milepæl i kriminalitetsbekjempelsen, jubler Peter Skaarup.

Mads Lebech, ordfører i Frederiksberg, mener man i stedet for å fokusere på hvordan man kan ta penger fra kommunene, burde legge vekt å hjelpe dem med å ta hånd om de utilpassede unge.

Arbeidsformidling

Nok et tiltak av året skjer i forlengelse av kommunereformen fra 1. januar 2007, da antallet kommuner ble redusert til 98. I forhandlingene før reformen protesterte både LO og Dansk Arbeidsgiverforening voldsomt imot regjeringens forslag om å overlate hele arbeidsformidlingen til kommunene. I dag står staten for jobbformidlingen til de ledige som er forsikret i en arbeidsløshetskasse og mottar dagpenger, mens kommunene sørger for de svakeste ledige som mottar sosialhjelp.

Partene ble enige om modell med ti kommunale jobbsentre på forsøksbasis, som etter planen skulle evalueres i 2010.

Men ifølge budsjettforliket skal kommunene nå overta hele oppgaven fra sommeren 2009, en beslutning som har skapt ramaskrik både blant økonomer og partene i arbeidslivet.

- Det blir en katastrofe for bedrifter som har behov for høyt utdannet arbeidskraft, når vi får 98 små kongedømmer og arbeidsmarkeder, sier Lars Bytoft, formann i Ingeniørforeningen, til Berlingske Tidende.

Han frykter at en ledig ingeniør fremover vil bli henvist til den første og beste jobben innenfor kommunegrensen, «om det så er som flaskegutt».

- Når kommunene skal prioritere mellom eldreomsorg, daginstitusjoner og kvalifisering av ledige, vet vi godt hvem som blir taperne, uttaler LOs nestleder Lizette Risgaard, med en frykt flere ordførere deler.

Ledigheten på vei opp

Det er ventet at arbeidsledigheten i Danmark vil vokse kraftig, etter flere år med nesten full sysselsetting. En forsmak er at rundt 5.000 polakker har valgt å forlate Danmark de siste månedene.

Regjeringen har siden i sommer valgt å overhøre advarsler fra byggebransjen og lagt strenge restriksjoner på kommunenes investeringer på grunn av frykt for overoppheting av økonomien.

Kommunene på sin side ønsker å bygge mye mer enn de får lov til. I statsbudsjettet får de en «trøstepremie» på 100 millioner kroner til å utbedre nedslitte skoletoaletter - et tema som i seg selv er blitt et symbol på striden mellom stat og kommune.

De 100 millionene har fått en liten, kafkask krøll på halen: For å komme i betraktning til pengene, må kommunene dokumentere at de selv ikke har råd til å vedlikeholde toalettene. Men kommuner som har penger til dette, får ikke bruke dem, på grunn av regjeringens tak på investeringer.

Danske medier omtaler for tiden det politiskeklimaet i landet som «usedvanlig giftig».

Skrevet av: Ole Martin Larsen