Nyheter

Vaktbikkje for lov og moral

- Å sitte i kontrollutvalget er det mest attraktive vervet en kan ha som lokalpolitiker. Særlig nå etter vannverksskandalen, sier Torbjørn Rud (H).

Publisert Sist oppdatert

Rud er avtroppende kontrollutvalgsleder i Rælingen. Utvalget hadde nettopp bestilt kontroll av vannverket, da korrupsjonssaken eksploderte i mediene.

- Vannverkssaken har helt klart gitt kontrollutvalget økt status. Nå er det lettere å få forståelse for at kontroll må prioriteres, også budsjettmessig. Tidligere har dette ofte vært en salderingspost. Nå skjønner alle at dette er nyttig.

Rud har sittet i kontrollutvalget i tre perioder, den siste som leder. De siste årene har han også vært styreleder for Nedre Romerike Distriktsrevisjon (NRD), som har gransket de korrupsjonsrammede vann- og avløpsselskapene på oppdrag fra selskapenes styrer.

Etter årets valg avanserer han til formannskapet, som gruppeleder for Høyre. Men ikke noe er så spennende og lærerikt som å sitte i kontrollutvalget, tror Rud.

En plass i kontrollutvalget er gjerne blitt sett som å være parkert på sidelinjen, uten innflytelse over politikken. Erfarne politikere uten ambisjoner blir ofte plassert her. Men kontrollutvalget bør ikke være en retrettpost, ifølge Rud.

- Medlemmene bør være nysgjerrige, oppegående mennesker med ulik bakgrunn. Tidligere ordførere bør ikke sitte her. De kan lett møte seg selv i døra.

Oppgaven er å kontrollere at vedtak gjøres på lovlig vis, at innbyggerne får de tjenestene de har krav på, og at kommunens ressurser brukes på rett måte. Utvalget bestemmer også hvem som skal utføre revisjon for kommunen.

- Vi skal opptre objektivt og kan ikke overprøve vedtak bare fordi vi er uenige i dem. Kontrollutvalget er ingen arena for partipolitikk, fastslår Rud.

- De mange korrupsjonssakene viser vel at kommunenes eget kontrollsystem ikke er godt nok?

- Ja. Derfor går vi nå mye sterkere inn i forvaltningsrevisjon enn før. Det dreier seg ikke bare om å finne misligheter, men å se etter om innbyggerne får de tjenestene de betaler for. Driver vi effektivt og i henhold til regelverket?

Det er tragisk at det ofte er mediene, og ikke kommunenes egne kontrollorganer, som avslører misligheter og korrupsjon, synes Rud. Dette viser blant annet hvor viktig det er å ha et system for å motta og håndtere tips fra varslere, også anonyme, mener han.

Alle tips til kontrollutvalget i Rælingen blir tatt opp i utvalgsmøter. I flere tilfeller har disse ført til undersøkelser og konkrete resultater. Utvalget har avdekket lovbrudd både i forhold til opplæringslov og innkjøpslov. Nå er innkjøpsrutinene skjerpet og spesialundervisningen forbedret.

- Vi opplever at det blir resultater av det vi setter i gang. Men det er viktig at vi ikke bare spør rådmannen hva han vil gjøre for å rette opp feil, men i ettertid sjekker at det er gjort, sier Rud.

Hvert år skal kontrollutvalgene foreta en risiko- og sårbarhetsanalyse av hele kommunens virksomhet. Det vurderes hvilke sektorer det er størst sjanse for lovbrudd og hvor konsekvensene vil være størst.

Ut fra dette setter utvalget opp en plan for hvilke virksomheter som bør kontrolleres. Nedre Romerike Vannverk og renseanlegget RA2 sto øverst på lista til kontrollutvalget i Rælingen da Aftenposten skrev sin første artikkel om vannverkssjef Ivar T. Henriksen 26. september 2005. Revisjon var bestilt to uker før.

Ryktene om vannverkssjefens høye pengebruk hadde gått i lang tid. Men først etter en lovendring i 2004 fikk eierkommunene adgang til å kreve innsyn i regnskapene til egne selskaper.

- I slike selskaper kan det ha grodd fram en ukultur gjennom årtier, uten at noen har sjekket det. Jeg er ganske sikker på at det etter vannverksskandalen har skjedd mye oppryddig i kommunale selskaper i det stille, sier Rud.

Revisjonen han bestilte av vann- og avløpsselskapene i september 2005, ble det ikke noe av. Regnskapene deres er nå likevel endevendti granskningen distriktsrevisjonen har gjennomført for deres egne styrer. Men kontrollutvalget i Rælingen er ikke ferdig med saken. Nå vil de ha en forvaltningsrevisjon av de samme selskapene. Hensikten er å se om kommunens eierstyring av selskapene har vært god nok.

- Er ikke svaret gitt på forhånd?

- Det er stor risiko for at eierstyringen ikke har vært god nok. Men vi gjør ikke dette for å kaste skitt på tidligere styremedlemmer. Vi gjør det for å avdekke og lære, slik at vi unngår å gjøre samme feil en gang til.

Powered by Labrador CMS