Trenger vi null, fem eller 15 fylker?

Det er fylkeskommunens skjebne som er hovedtema i oppgaveutvalgets omfangsrike innstilling. Trenger vi fylket eller regionen i tillegg til stat og kommune, hva skal i så fall løses regionalt, og hvor mange regioner skal det være?

Utvalget er splittet i nesten alle spørsmål. Flertallet ønsker en videreføring av dagens fylkeskommune, men med litt færre fylker og flere oppgaver overført fra staten.

Regjeringen har allerede forkastet denne løsningen, i og med at man ønsker å overføre sykehusene til staten. De tre ennå aktuelle modellene som drøftes av utvalget er utviklingsmodellen, landsdelsmodellen og tonivå-modellen.

Utviklingsmodellen

Flertallet i utvalget ønsker å videreføre dagens fylkeskommune, med enkelte endringer. Utvalget ønsker for det første at fylkene får større myndighet. Staten bør delegere flere oppgaver innenfor miljøvern, veier og næringsutvikling. Samtidig bør enkelte fylker slås sammen til mer naturlige regioner.

Utvalget tegner ingen kart, men sier antall fylker bør ligge et sted mellom 10 og 15.

Tankegangen er at de nye fylkene skal være bygget rundt de store byene. Slik er det ikke i dag alle steder. Det naturlige senteret for Nord-Trøndelag er Trondheim, som ligger i Sør-Trøndelag. Etter denne tankegangen bør trønderfylkene slås sammen. Både Sverige og Danmark har en modell som ligner på dette.

Landsdelsmodellen

Et mindretall i utvalget ønsker mye større og færre fylker enn i dag. Regionene i mange europeiske land er mye større enn de norske fylkene og kan derfor ta på seg mye mer omfattende oppgaver. Landsdelsfylker kan selv ta seg av nesten enhver form for spesialisert offentlig tjenesteyting, blant annet høyere utdanning, sykehusvesenet og arbeidsmarkedsetaten. Det vises til inndelingen i helseregionene - Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. For å få noenlunde like folketunge områder, kunne Østlandet deles opp i hovedstad/Viken/Innlandet. Utvalgets mindretall vil ha maksimalt ti regioner. Modellen legger opp til større kommuner med flere oppgaver.

Tonivåmodellen

Ett utvalgsmedlem (Kirsten H. Leschbrandt (H), ordfører i Mandal) ønsker å legge ned fylkeskommunen. Hele Norge er bare på størrelse med en europeisk region. Kommunene kan ta over en del oppgaver, resten overføres til staten. Statens overtakelse av sykehusene er i tråd med denne modellen. Staten kan også ta over fylkesveiene, kollektivtrafikk og kulturminnevern.

Det foreslås at videregående utdanning legges til kommunene, sammen med en del spesialiserte tjenester innenfor barnevern og rusomsorg. Nedleggelse av fylkene forutsetter mye større og færre kommuner enn i dag. Det vil også forutsette et utstrakt samarbeid mellom kommunene innenfor transport, miljøvern og næringsutvikling. Dette er prinsippet i Finland.

Mindre stat

Utvalget er enstemmig i kravet om mindre statlig styring av kommuner og fylker. Staten bør overlate flere oppgaver til kommuner/fylker og koordinere sin egen regionale virksomhet bedre. Fylkesmannen bør overta flest mulig av de statlige oppgavene. Staten bør konsentrere seg om kontrolloppgaver i stedet for selv å drive saksbehandling.