Tar med innbyggerne på nye måter

Latsabb.

Lav kompetanse.

Bitch.

Ordene er skriblet på duken i kantina i Fredrikstad rådhus. Men dette er ikke graffiti eller ungdomsskoleelevers hærverk. De er nedtegnet av kommuneansatte, som svar på et spørsmål som også står skrevet på duken: “Hvordan tror du at du blir sett på av innbyggerne?”

Spørsmålet er en del av et samarbeid mellom kommunen og Akademiet for scenekunst ved Høyskolen i Østfold. I en prosjektperiode på tre år skal studentene ved akademiet hvert år tilnærme seg kommunen fra et kunstnerisk ståsted, for å bidra til å løse den store oppgaven: Hvordan bringe borgerne mer i dialog med kommunen?

Utenfor rådhuset kan folk stoppe opp og skrive postkort til de som jobber inne i kommunehuset. Flere stopper og er nysgjerrige, men ikke så mange tør å skrive.

Medborgerdialog

Fredrikstad kommune er med i en liten del av det store svenske prosjektet om medborgerdialog – et program som engasjerer en rekke svenske kommuner i arbeidet med å få innbyggeren og borgeren i tale og aktivitet i lokaldemokratiet, også mellom valgene.

Fredrikstads samarbeid med Uddevalla går fram til høsten 2011. Lokalsamfunnene i kommunen er involvert i flere prosjekter. Blant annet kartlegger de hva som faktisk bør utbedres og forbedres i eget nærmiljø, gjennom såkalte miljø- og trygghetsvandringer.

Pengene kommer fra en egen pott øremerket de tiltakene folk selv ønsker å gjennomføre. Kommunen tester også deltakende budsjett, og skal i høst gjennomføre Jenter på LAN. Pengene til den store datasammenkomsten er resultatet av fjorårets deltakende budsjett. Gjennom avstemninger på skolene i kommunen var prosjektet den suverene vinneren. På noen skoler var valgdeltakelsen 86 prosent.

Demokratiutvikler Camilla Eidsvold og prosjektleder Dagny Arnestad jobber begge med medborgerdialogen i Fredrikstad kommune.

– Det krever mye å ha en god dialog med innbyggerne. Lokalsamfunnmodellen i Fredrikstad er unik, og gir et godt utgangspunkt for å revitalisere lokaldemokratiet. Samfunnet utvikler seg raskt, og forutsetningene kan endre seg mye i en valgperiode. Hvordan kan folk konkret påvirke beslutningene? Alle kan ikke få det som de vil, men alle kan være med og påvirke. Et moderne demokrati er komplekst, og burde vi ikke ha møteplasser der vi kan spørre innbyggerne, sier Arnestad.

Samarbeidet med akademiet for scenekunst er med på å rive ned barrierene mellom politikere, administrasjon og innbyggere, mener Eidsvold.

Å ha 12–14 studenter fra mange forskjellige land rekende i rådhuset i mange uker gir andre impulser.

– Unge studenter stiller andre spørsmål enn middelaldrende menn, også når de skal studere kommunikasjonen inne i rådhuset.

Demokratiutvikleren argumenterer varmt for at flere kommuner bør prøve medborgerdialogen.

– Konfliktene oppstår når man ikke blir tatt med på råd. Medborgerdialogen er en verktøykasse, der hver enkelt kommune kan bruke de verktøyene som passer.

Ukjente steder

Hvor i rådhuset har du ikke vært før? Hvor er det makt? Hvor i rådhuset føler du deg usikker? Piet Gitz-Johansen og de andre skuespillerstudentene har stilt disse spørsmålene til politikere i Fredrikstad.

– En som hadde vært politiker i 12 år, fortalte at vedkommende aldri hadde vært i kjelleren.Så vi gikk ned dit, til der rengjøringspersonalet holder til. Det er et hyggelig sted, men det er aldri noen andre som går dit. Det ble et utrolig fint møte, forteller den danske studenten.

Andre har tatt ham med til kommunestyresalen for å vise hvor makten er.

– En stoppet like utenfor døren for å forklare at det er der, på gangen i pausene, at makten virkelig finnes.

Gitz-Johansen synes vanlige folk er positive til det kunststudentene driver med. Å gi folk sjansen til å sende postkort til rådhuset er en kreativ og annerledes måte å invitere dem til dialog på. Københavneren er også positiv til rådhuset som bygg.

– Bygningen fungerer riktig godt. Her er selvfølgelig mange uskrevne regler. Jeg gikk ikke inn til ordføreren på første dag og sa “og nå skal jeg male kontoret ditt blått”.

Karianne Hjørnevik-Nes, FoU-rådgiver ved Akademiet for scenekunst forklarer at studentene tester metoder for kommunikasjon og dialog, for å bidra til bevisstgjøring og til at innbyggerne bedre skal forstå hva som foregår i lokaldemokratiet mellom valgene.

– Vi bruker kunst for å skape dialog. Det er også en sosialt engasjert kunst, og vi jobber mye i relasjon til publikum, for oss blir det også en måte å utforske på – dermed er rådhuset også et laboratorium for oss. Vi tar tak i det virkelige livet og speiler det i en iscenesettelse.

Skriften på dukene, plakatene på vinduene og postkontoret ute i gågata er alt for å vise fram hva som skjer. Ingenting er hemmelig.

– Studentene som kommer inn i rådhuset, har ingen skjult agenda, ingen lojalitet og er blottet for ideer om hierarki og byråkrati. Vi ønsker å skape interessant kunst, som også er i skjæringspunktet mellom kunst og samfunn, sier Hjørnevik-Nes.

Prosjektet “Them and us” (Dem og oss) blir presentert for alle interesserte i byen gjennom to dokumentariske forestillinger i slutten av måneden.

Optimister

Skal vi tro skriften på duken i kantina, har ikke de ansatte i kommunen så stor tro på tilliten fra innbyggerne. Men det er også et annet spørsmål på samme duk. “Hvordan ønsker du å bli sett på av innbyggerne?” Det har også noen ansatte svart på.

Fokus på Fredrikstad.

Dyktig.

Oppriktig.

Optimismen er det ingenting å si på.