Slik leser du budsjettet

1. Rammetilskuddet er usikkert

Hvor stort rammetilskuddet blir, avhenger i stor grad av innbyggertallet 1. januar og alderssammensetningen. Øker eller synker folketallet i kommunen? For hver nye innbygger får kommunen et innbyggertilskudd, som i snitt er på godt over 7.000 kroner i 2008. Hvis folketallet synker, forsvinner penger.

Når budsjettet vedtas, vet vi ikke hvor mange innbyggere det vil være ved nyttår. De endelige tallene kommer i revidert nasjonalbudsjett.

Innbyggertallene per 1. juli er kjent når budsjettet vedtas. Særlig hvis folketallet synker, kan det være lurt å justere ned rammetilskuddet i budsjetteringen.

2. La skatteinntektene være i fred

Stiger skatteinntektene, og forklarer rådmannen i så fall hvorfor? KS utarbeider et overslag på kommunens inntekter, basert på opplysningene i statsbudsjettet. Bruker administrasjonen beregningene fra KS? Hvis ikke, hvorfor?

Det er ikke lurt å gamble på at skatteinntektene blir høyere enn det KS anslår. Er kommunen din svartelistet, kan det føre til at budsjettet ikke blir godkjent av Fylkesmannen.

3. Skattesatsen kan settes ned

Alle kommuner har vedtatt den høyeste skattesatsen for sine innbyggere. Men det må ikke være slik. Hvis dere vil, kan dere sette ned inntektsskatten. Kombinert med innføring av eiendomsskatt, kan det gi mer penger i kommunekassa, uten at skattetrykket øker på innbyggerne. Eiendomsskatten beholder kommunen alt av, mens inntektsskatten går via inntektsutjevningen.

4. Hva ligger i andre inntekter?

Kommunen får en rekke øremerkede tilskudd, for eksempel ved bygging av barnehager eller til å dekke noen av utgiftene til ressurskrevende brukere. Hva har rådmannen regnet med neste år? I eksempelet fra Eigersund står det ganske detaljert hva de forskjellige tilskuddene gir av inntekter.

5. Ikke bruk momsen fra investeringene

Fra og med 2009 skal ikke lenger refundert moms på investeringer føres i driftsregnskapet. Det er en lur endring. Begynn allerede nå i høst: La inntektene fra moms på investeringer overføres til driftsregnskapet. Eigersund regnet i år med knapt 17 millioner i refusjon, men flytter bare 14 til investeringsregnskapet. Altså finansierer investeringene driften. Dette smutthullet tettes altså om ett år.

6. Er budsjettet lovlig og forsvarlig?

Kommuneloven forbyr budsjetter som ikke er i balanse. Hvis kommunen skal drive med minus i netto driftsresultat neste år, må det være penger på fond til å dekke inn underskuddet. Økonomiplanen skal også være i balanse de fire årene sett under ett.

Hvis rådmannen gjør opp budsjettet ved hjelp av fond, er det egentlig ikke balanse mellom årets inntekter og utgifter. Da kan det hende at kommunen skyver problemer foran seg.

7. Hva brukte vi i fjor?

De aller, aller fleste kommuner budsjetterer på akkurat samme vis: De ser hvor mye penger som ble brukt i fjor, hvor mye som brukes i år, og så strøs neste års pott ganske jevnt ut over.

Men ikke alle budsjettoppsett gjør det like lett å holde oversikten. Er det kolonner i oppsettet som viser den prosentvise endringen fra i år til neste år? Ved å regne i prosent er det lett å se om rådmannen mener noen sektorer skal vokse mer enn andre, og om noen må beskjæres mer enn andre.

8. Hva er netto driftsresultat?

Det viktigste nøkkeltallet i budsjettet er netto driftsresultat, som gjerne måles i prosent av brutto driftsinntekter. Får du vite av rådmannen hva netto driftsresultat er? Det er slett ikke sikkert. Hvis det ikke står oppgitt, spør!

KS og staten anbefaler et netto driftsresultat på 3 prosent, for å ha penger til overs til blant annet investeringer. Hvis derebudsjetterer med lavere netto driftsresultat, bør dere i alle fall være sikre på at det er lagt inn nok penger til vedlikehold. For lite til vedlikehold = forfall = høyere investeringsbehov.

Klarer du å regne ut netto driftsresultat i Eigersund?

9. Kan du forstå budsjettet?

Det er ikke deg det er noe galt med, hvis du ikke forstår budsjettet. Krev et budsjettdokument uten fremmedord, faguttrykk eller ubegripelige regnestykker. Du og velgerne har krav på et forståelig og oversiktlig budsjett.

10. Henger utgifter og utvikling sammen?

Blir det flere elever i skolen neste år, uten at det blir flere lærere? Synker barnetallet, uten at det får konsekvenser for bemanningen i barnehagene? Hvordan kan administrasjonen tro at utgiftene til barnevern plutselig skal stoppe opp, hvis de har økt med 10 prosent i snitt de siste fire årene?

Hvis rådmannen ikke forklarer på en forståelig måte hvordan utvikling i kommunen og utgiftene henger sammen - spør til du får svar.

Skrevet av: Ole P. Pedersen