Nyheter

Slått sammen med ROBEK

KRISTIANSUND: Nysammenslåtte Kristiansunds visjon er å være lyttende, inkluderende, kreativ, dristig, positiv og raus. Men det er innbyggerne som må være rause når avgiftene heves, og ROBEK har tatt kontrollen på økonomien.

Publisert Sist oppdatert

Jo, de har vært dristige i Kristiansund og ikke minst i gamle Frei. Ikke mange kommuner tok sjansen på å slå seg sammen frivillig da Erna Solberg som kommunalminister oppfordret til ekteskap med naboen. Men Frei og Kristiansund var positive og inkluderende, og takken var et halvt år på frifot før ROBEK innhentet dem.

Hvetebrødsdagene er altså over, og på dagsordenen i dagens bystyremøte står mange saker som utfordrer kommunens visjon. Økonomisjef Per Sverre Ersvik innleder:

- Lønnsoppgjøret ble godt, sykefraværet stiger, pensjonen er dyr, og renta er høy. Reduserte inntekter og økte utgifter gjør at vi må ut med mellom 20-30 millioner kroner mer neste år.

I tillegg skal kommunens ett år gamle organisasjon gjennomgås.

- Det er naturlig å se om alt er optimalt etter sammenslåingen, mener økonomisjefen.

På alle plassene i bystyresalen ligger profileringsavisa «Kjøle Bra» fra Næringsforumet. Her snakkes det bare om store muligheter, utvikling, optimisme og en befolkning med satsingsvilje.

2009 vil vise om det blir kjøle bra eller kjøle vanskelig.

Antakelig har lokalavisa et mer tidsriktig navn. Tidens krav heter den. Og krevende vil det bli. Særlig for vanlige folk, som nå får økte avgifter på alle områder. Eiendomsskatten øker blant annet, særlig for de rundt 5.000 innbyggerne på Frei, som nå må opp på bynivå.

Flere hender

Sak nr. 08/82 engasjerer forsamlingen. Det handler om nok et problem, nemlig å skaffe nok hender i omsorgssektoren. «Tiltak for å rekruttere og beholde personell i pleie- og omsorgssektoren» er tittelen, og dette er saken til Nora Korsnes Wårle (Ap).

Innen år 2050 trenges det 100.000 nye arbeidstakere innen denne sektoren på landsbasis, men mangelen har meldt seg allerede i Kristiansund. Vikarer er umulig å få tak i. Sommervikarer leies inn fra dyre private firmaer.

- Det finnes ingen superløsning. Det vil koste mange penger, men noen tiltak må vi sette i gang nå, sier Wårle.

Alle er enige om at kommunen må markedsføre seg ovenfor skolen. Rødts Kjell Bjarne Dahl jobber med lærlinger i skolen og vet hvordan omsorgsyrket har fått dårlig rykte:

- De som jobber på sykehjemmene, føler seg som strikker. Dette forteller de ungene rundt middagsbordet, og inntrykket som passeres videre er at sosialsektoren er slitsom.

Og den pressede arbeidssituasjonen til de ansatte på sykehjemmene gjør at de kvier seg for å ta imot lærlinger. Men røde Dahl øyner håp.

- Finanskrisa kan virke positivt inn på rekrutteringen, sier han.

En ung mann i dress og slips går på talerstolen. Det er Åge Austheim, nybakt lege og Frps kommende stjerne i Kristiansund. Han har flere konkrete utfordringer til kommuneledelsen. Han vil ha et undervisningssykehjem som Saupstad i Trondheim. Han vil gi byens ungdom sommerjobb i sosialsektoren, og han vil at kommunen skal synes på rekrutteringsdagen 22. desember. Det er dagen da utenbys ungdommer som er hjemme i jula blir invitert av næringslivet for å få vite om mulighetene i lokalt næringsliv.

Unge Austheim hever pekefingeren mot herrene på podiet.

- Der må vi være, sier han.

Tiltak for å rekruttere og beholde personell i pleie og omsorgssektoren blir mer enn enstemmig vedtatt, og Nora Korsnes Wårle koster på seg å hovere:

- Jeg må minne om at jeg ble nedstemt av både Frp og Høyre første gang jeg tok opp dette. Men jeg er veldig glad for at alle går for det nå.

Rungende selvfølgelig

I Kristiansund har flere bystyremedlemmer stor tro på å sende uttalelser til sentrale og regionale myndigheter for å få dem til å endre atferd.

Andre er ikke like begeistret for denne arbeidsformen, og mot slutten av møtet skapermiljøkomiteens opprop om kollektivtrafikk og reduserte utslipp en lokalt oppvarmet debatt. I første del av oppropet heter det blant annet:

«Den største bidragsyteren til klimautslippene er fossilt brennstoff fra veitrafikken. Bruk av privatbiler er som ellers i landet sterkt økende, og selv om nye biler har mindre utslipp enn eldre, øker utslippene totalt. Et viktig virkemiddel for reduksjon i utslippene vil være å redusere bruken av privatbiler med overgang til kollektivtrafikk.»

Venstres Andreas Sandvik synes det er en god innledning.

Gammelordfører Dagfinn Ripnes (H) blir ergerlig.

- Første avsnitt er rungende selvfølgelig, og saken er syltynn, sier han.

Ripnes mener det er én måte å redusere utslipp fra biler i Kristiansund på: Mer vei i form av ny innfartsåre.

- Jeg hadde ikke ventet en slik reaksjon fra en erfaren politiker, sier Sandvik betuttet.

Og uttalelsen fortsetter:

«Kristiansund kommune har et meget konsentrert sentrum med betydelige trafikkproblemer med avviklingen av rushtrafikken inn og ut av sentrum. For å løse disse problemene uten betydelige investeringer i ny innfartsvei, kan de løses ved økt bruk av kollektivtrafikk.»

Men Ripnes får støtte fra Åge Austheim i Frp.

- Klima- og energidebatten er preget av puritanisme og pensumidealisme. Og betydelige trafikkproblemer i Kristiansund? Sammenlignet med hva da? Oslo? Trafikkorken er jo oppløst på tre-fire minutter.

Det er ikke dagen for uttalelser i bystyret. Verken denne eller Rødts opprop om krisepakke til kommunesektoren får støtte. Uttalelsene blir trukket, sendt tilbake og skal bearbeides. Ikke helt dagen for dristighet og pågangsmot. Kjøle vanlig, er det vel heller.

Powered by Labrador CMS