Shopping til besvær

6. april 2006: Snøen ligger ennå 20 centimeter dyp. Gradestokken vaker rundt null, og det er lite som minner om vår. Asbjørn Froholt er på vei til kommunestyremøte. Mens riksavisene skriver om fugleinfluensa, streik i SAS Braathens og dårlig værvarsel for påsken, har lokalpolitikeren fra KrF andre ting i tankene.

Froholt og resten av kommunestyret i Rygge er nemlig i klemme. Husbanken har gitt tilsagn på flere millioner kroner til nytt sykehjem, men politikerne har ikke klart å vedta bygging. Det begynner å haste - blir det ikke vedtak i dag, risikerer kommunen å miste det statlige tilskuddet.

Froholt er saksordfører i saken om utbygging av Ryggeheimen. Etter mye om og men er planen å bygge 60 nye plasser like ved det gamle sykehjemmet, slik at kommunen i hvert fall en stund framover kan slippe å leie plasser langt oppe i Akershus.

Jon Harald Kristiansen gjør seg også klar til å gå på kommunestyremøte denne dagen. Men prosjektutvikleren i Østfold-firmaet Betongbygg er ikke folkevalgt, og har ikke stemmerett. Han skal sitte blant tilhørerne og følge debatten. Får Betongbygg grønt lys for å bygge Ryggeheimen, eller vil politikerne snu i siste liten?

Betongbygg var godt fornøyd med anbudsprosessen fram til politikerne kom inn i bildet. Retningslinjene fra administrasjonen var klare, og det var god kommunikasjon om hva kommunen ville ha. Kristiansen var nesten overrasket da han så evalueringen av anbudene - de var uvanlig godt dokumentert. Selvfølgelig hjalp det også at Betongbygg var administrasjonens favoritt, selv om prisen lå 20 millioner kroner over tilbudet fra entreprenøren Solid.

En tilfeldig telefonsamtale med folk på rådhuset gjorde Kristiansen oppmerksom på at politikerne var i ferd med å ta over styringen, og at kontrakten kunne ryke.

- Da skjønte jeg at det politiske flertallet kunne snu, og at det foregikk ting på kammerset.

En av dem som kan utgjøre et flertall for en billigere løsning enn Betongbygg, er den enslige KrF-er Froholt. Han er også på vippen i kommunestyret. Den makten vil han bruke ved å velge det billigste og minste alternativet for nytt sykehjem. Den største og dyreste utbyggingen har ikke Rygge økonomisk rygg til å bære, synes den pensjonerte gymnaslæreren.

Han har hovedinnlegget ferdig nedskrevet. KrF-eren vet det kan bli bråk, hvis politikerne gjør sitt eget valg. Mye bråk.

I 2006 ble 45 kommuner felt i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), etter å ha brutt reglene om offentlige innkjøp. Det er fem flere enn året før, selv om nemnda fikk inn færre klager. Bare i 2004 ble flere kommuner (46) felt, viser en gjennomgang Kommunal Rapport har foretatt.

KOFAs avgjørelser er bare veiledende. Det er heller ikke alle saker som blir klaget inn til nemnda. Hvor mange innkjøp som foregår på ulovlig vis, er det derfor umulig å vite.

Noen av lovbruddene er resultat av grov korrupsjon. Andre skjer på grunn av misforståelser og for lite kunnskap om reglene. Svært mange leder til avisoppslag og dårlig omdømme for kommunen.

Arne Surén, daglig leder i byggelederfirmaet Kåre Hagen AS, er blant de leverandørene som mener det har liten hensikt å klage videre til KOFA. Det koster penger, for leverandøren må gjerne bruke en advokat for å forberede saken.

Firmaet fikk medhold i KOFA, da det klaget på hvordan Oppegård kommune kjøpte inn byggeledelse for å rehabilitere brannstasjonen i Nordre Follo. Firmaene som leverte inn tilbud ble ikke behandlet likt, og konkurransen var heller ikke ferdig innen fristen.

Et utfall i leverandørens favør har liten praktisk betydning, bortsett fra at firmaet kanskje kan få erstatning fra kommunen - men bare for tida som er brukt på å lage anbudet. Få, om noen, har foreløpig vunnet fram med større krav.- Kommunene tvinger oss til å bruke litt for mye ressurser på advokater, i stedet for å være innstilt på en dialog om hva som gikk galt i anbudsprosessen. De går i skyttergravene.

Surén reagerer på at kommunene i en del saker lister mange kriterier for hvem som skal få kontrakten - samtidig som inntrykket er at bare én ting teller: Pris.

- Er du ikke billigst, spiller det ingen rolle.

Men det er ikke alltid det hjelper, det heller.

Magnus Birkeland har i hovedsak drevet innen anleggsbransjen siden tidlig 1970-tall, stort sett med det offentlige som kunder. Han har også litt erfaring som lokalpolitiker, som medlem av både bygningsråd og kommunestyre tidlig på 1990-tallet. Han har opplevd å levere laveste anbud, uten å få oppdraget av kommunen.

Birkeland skrev i fjor høst brev til kommunalminister Åslaug Haga, og fortalte om noen av sine erfaringer. Selv om mange innkjøpsfeil kan skyldes dårlig kunnskap om regelverket, er det ikke bare uvitenhet som fører til brudd på anbudsreglene.

Sivilingeniøren kan fortelle om tvilsomme anbudsrunder og det han oppfatter som et krystallklart kameraderi mellom representanter for kommunen og enkelte leverandører.

- Stat og kommune har omtrent samme regelverk for innkjøp. Mens det sjelden eller aldri er noe problem i de statlige anbudsrundene, er det ofte triksing og miksing hva gjelder kommunale oppdrag. I staten er folk proffere, og innkjøperne sitter langt unna uproffe politikere. I kommunene sitter politikerne svært nær administrasjonen, og kan påvirke slik at kommunen ikke følger reglene.

Han har selv opplevd å legge inn laveste anbud, bare for å bli vraket av kommuner som heller ville ha sin vanlige leverandør. I noen tilfeller var koblingene mellom kommune og leverandør åpenbare.

- Har du de rette kontaktene, kan du få langt mer arbeid enn du har krav på. Er du ikke inne i varmen, blir du utestengt, sier Birkeland.

Selv om kommunene i mange tilfeller bryter innkjøpsreglene fordi de ikke kan regelverket, er Birkelands erfaring at leverandørene som taper, holder kjeft.

- De som taper konkurransen og begynner å diskutere med kommunen, møter negativitet. Mange unngår det.

Birkeland har vært med på å vinne konkurranser både i Sverige og Island, og aldri møtt de samme problemene som i Norge.

Han mener kommunene må la utenforstående få fullt innsyn i anbudsprosessen. Anbudsprotokoller i seg selv løser ikke problemet, men kan fjerne noen av de dårlige innkjøpene. Kommunene må også ta rykter på alvor, og være villig til å la noen undersøke om det kan være hold i dem. Noen ganger må man se etter et mønster: Er det samme firma som får jobbene gang etter gang?

- Hvorfor sier ingen ifra?

- De frykter represalier. Mange tør ikke å protestere, for de ser hva som skjer med dem som stiller spørsmål. I stedet for å undersøke sakene, er det gjerne varsleren som tas.

Slett ikke alle vil varsle heller. En leverandør i østlandsområdet ringer redaksjonen. Vi har snakket sammen på telefon et par dager tidligere, og blitt enige om å treffes for å ta bilder og snakke nærmere om det han mener er lugubre innkjøp. Leverandøren mener et annet firma blir uriktig foretrukket, fordi de fører mer kjente merkevarer enn vår kilde. Vedkommende har tidligere fått medhold i KOFA.

- Vi kan ikke møtes onsdag likevel.

- Frykter du å miste oppdrag hvis du står fram?

- Jeg har snakket med de andre i styret. Vi har funnet ut at det ikke har noen hensikt å bli med på et intervju, er alt leverandøren vil si.

28. mars 2006: Tilbake i Rygge. Ni dager før kommunestyret skal vedta utbygging av Ryggeheimen, sender Solid Entreprenør brev til kommunen. Det er én måned siden anbudsfristen gikk ut. Solidligger dårlig an - administrasjonen vil ha det dyrere og større bygget fra Betongbygg. Solid er nødt til å melde at “deler av anbudet er misforstått” av administrasjonen. Konkurrenten lager noe som “blir unødig dyrt”, heter det i brevet.

Notatet sendes til politikerne. De får også etter hvert e-post fra Jon Harald Kristiansen i Betongbygg. Én dagen før formannskapsmøtet, og én dagen før kommunestyremøtet.

“Valg av anbud er underlagt lov om offentlige anskaffelser og vi forutsetter at disse blir fulgt i den videre prosess og saksbehandling ved innstilling og valg av anbud”, skriver prosjektlederen.

Fra tilskuerplass sitter Kristiansen og følger debatten i formannskapet. Presset hjelper ikke.

- I formannskapet ble det sagt at ingen trodde vi ville klage til KOFA. Dermed måtte vi si fra klart og tydelig dagen før kommunestyremøtet.

“Dersom det mot formodning fattes et vedtak i kommunestyret 06.04.06 som ikke er i tråd med rådmannens innstilling, vil vi bringe saken inn for KOFA”, heter det i brevet kommunestyret får distribuert på e-post like før møtet.

Det gjør fortsatt ikke synlig inntrykk på Frp, KrF og Høyre når kommunestyret samles, to dager etter formannskapsmøtet. Med sine 14 stemmer har de knappest mulig flertall blant de folkevalgte, og vedtar den billigste løsningen. På sidelinja sitter Kristiansen, sjokkert.

- Basiskunnskapen var sjokkerende dårlig. Det ble sagt ting om arkitekten, at han ikke hadde erfaring med å bygge sykehjem, som ikke stemmer. Politikerne hadde tydelig ikke satt seg inn i en del dokumentasjon, hvordan vi hadde tenkt i forhold til bemanning, det å redusere slitasjen på medarbeiderne, å drifte rommene rasjonelt. Det politiske flertallet så kun på kronene. Det er litt sent, når du har spurt etter noe annet.

- Å varsle KOFA-sak kunne bli oppfattet som en trussel?

- Å true var aldri meningen. Å oppfatte KOFA som en trussel, er en feiltolkning. Vi var aldri garantert å få medhold. Men det ble oppfattet som om vi ikke kom til å ta saken videre, og det måtte vi oppklare.

Varaordfører Frode Klemp (Frp) har ingen problemer med å forsvare at han gikk for et billigere sykehjem.

- Betongbygg tapte for et anbud som var 20 millioner kroner billigere. Jeg driver med anbud i det sivile også, og der biter vi det i oss - taper og vinner med samme sinn. Prisen var helt klart avgjørende, og vi får det vi har bedt om. 20 millioner kroner er utrolig mye penger for Rygge. Vi som politikere må ha lov til å legge vekt på det vi vil.

KrF-er Froholt reagerte også både på utformingen av det største forslaget, og prisforskjellen. Det billigste forslaget dekket kommunens behov.

- Du trenger ikke kjøre Mercedes der det klarer seg med en vanlig Golf eller Passat. Vi har ikke penger til å være råflotte. Betongbyggs argumenter faller på sin egen urimelighet. Skal vi være politikere og ta avgjørelser, må vi kunne velge. Hvis ikke, er det meningsløst å drive politikk.

Kan Rygge og politikere i andre kommuner velge fritt? Ikke ifølge lov om offentlige anskaffelser. Valget må være i tråd med kriteriene i utlysningen av anbudet. Et valg som begrunnes med andre ting enn det som ble satt opp der, er en typisk feil kommunene gjør.

En annen feil er at kjøpet skjer direkte fra en leverandør, uten konkurranse. Kanadieren Ian Clark vet akkurat hvordan det skjer, der han sitter i utkanten av Oslo som daglig leder for det lille spesialistfirmaet Megkom.

- Jeg har jobbet en del med anbud i mine elleve år i Norge. Dette var første gang jeg tenkte: Dette er ikke riktig.

Clark snakker om Lørenskog kommune, som for drøyt to år siden skulle ha tak i såkalte radiolinker - trådløst bredbånd med stor kapasitet.

Utlysningen fant han ikke i Doffin, den nasjonaleanbudsbasen.

- Kommunen spurte oss om å delta i en minikonkurranse. De indikerte at de ville kjøpe én og én link, for dermed å slippe å lyse ut konkurransen. Jeg tenkte at det kunne jeg leve med, hvis det ga meg en god sjanse til å vinne én eller to kontrakter.

Det kom aldri noen kravspesifikasjon. Clark leverte billigste tilbud, men vant ikke fram.

- De brukte oss som prøvekanin, var følelsen jeg satt med. Kommunen hevdet prisforskjellen ikke var vesentlig, og valgte en annen leverandør.

Clark tok saken til KOFA og fikk medhold. Men det var ikke en kamp som ga mersmak.

- KOFA tar lang tid. I 18 måneder nektet kommunen for at den hadde gjort noe feil. Prisforskjellen viste seg å være over 10 prosent. Når kommunen hevder det ikke er vesentlig forskjell, da har den bestemt seg på forhånd for å kjøpe fra de andre.

Andre leverandører ristet på hodet, da de hørte om Clarks erfaringer.

- De hadde sett det før. Men hadde de klaget? Nei. Hvorfor skulle de det? De fleste vil heller ha anledning til å vinne i neste runde, og vil ikke irritere de forskjellige innkjøperne. Heldigvis har vi andre kommuner vi samarbeider med. Jeg har ikke lyst å jobbe der det er bad blood.

Generelt ønsker Clark at kommunene blir flinkere til å lyse ut konkurransene. Ofte er anbudsdokumentene vage og uklare.

- Jeg har sett utlysninger der det nesten er umulig for leverandøren å forstå hva kommunen vil legge vekt på. Det er til alles beste at kravene er forståelige og etterprøvbare.

Lørenskog kjøpte direkte den gang det ikke var noen fare for å bli straffet særlig hardt for det. Kommunen sier den har skiftet praksis, og gitt klar beskjed om at noe lignende ikke skal gjenta seg. Skjer det samme en annen gang, kan nemlig KOFA ilegge bot på inntil 15 prosent av kontrakten.

12. juni 2006: Nå faller dommen for Rygge. Juristene Svein Dahl, Kai Krüger og Inger Roll-Matthiesen etterlater ingen tvil i sin uttalelse på vegne av KOFA. Østfold-kommunen brøt innkjøpsreglene da politikerne overkjørte administrasjonen og valgte Solid entreprenør framfor Betongbygg.

Kommunen skulle ikke latt Solid endre sitt tilbud etter anbudsfristen. I tillegg brøt politikerne reglene, fordi de ikke forklarte valget av Solid godt nok.

“Rygge kommune har brutt kravene til forsvarlig saksbehandling og etterprøvbarhet i lov om offentlige anskaffelser § 5 og forskrift om offentlige anskaffelser § 3-1 ved at administrasjonens innstilling ble fraveket av kommunestyret uten tilstrekkelig begrunnelse eller dokumentasjon av vurderingene.”

Saken ble behandlet i ekspressfart, til KOFA å være. Men et par dager før dommen falt, inngikk kommunen kontrakt med Solid.

Jon Harald Kristiansen har ikke tenkt å gi seg med det. Betongbygg forbereder neste skritt: Søksmål mot kommunen. Ikke for å få igjen pengene som ble brukt på å utforme anbudet, men for å få 15 millioner kroner i erstatning for en kontrakt firmaet mener det skulle hatt.

10. januar i år sender advokat Harald Fosse stevningen til Moss tingrett. Kommunen har én måned på å svare. En seier i rettssalen kan få prinsipielt svært stor betydning for Kommune-Norge.

- Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger fra andre leverandører i Østfold. Alle synes det er bra at vi tar opp denne type sak. Men det er en belastning. Ingen ønsker den belastningen det er å bli oppfattet som om du ikke er samarbeidsvillig. Det blir støy.

Kristiansen mener kommunene gradvis har blitt flinkere til å gjennomføre anbud bare det siste året. Reglene følges oftere. Å vinne fram mot Rygge vil derfor være ekstra viktig.

- Taper vi rettssaken, blir det tøft å delta i offentlige anbudskonkurranser. Da vil politikerne kunne se bort fra kravspesifikasjoner ogadministrasjonens innstilling, og velge fritt. Hvordan skal tilbyderne forholde seg til det? Hvis politikerne bare kan se bort fra grunnlaget, blir det ikke lett å forholde seg til regelverket. Et politisk flertall kan endre administrasjonens innstilling, men det skal dokumenteres og skje på like vilkår. Det skjedde ikke i Rygge.

Skrevet av: Ole P. Pedersen