Selskaper uten politisk kontroll

Nordlandsforskning har undersøkt hvordan seks kommuner praktiserer sitt eierskap i 24 kommunale foretak, AS-er og interkommunale selskaper, på oppdrag for KS.

De seks kommunene er Asker, Bergen, Bodø, Hamar, Steinkjer og Tønsberg. Alle har skilt ut flere typer virksomhet i egne selskaper. Ingen av dem har en helhetlig eierstrategi, men Bergen har forsøkt seg, uten å få den vedtatt i bystyret. Noen har eierstrategier for enkeltselskaper.

2.100 selskaper

Inspirert av New Public Management-teori (NPM) har mange kommuner de siste årene skilt ut deler av tjenesteproduksjonen i egne selskaper. I alt finnes det nå ca. 2.100 kommunale selskaper, de fleste innen energi, teknikk og eiendom.

Men kommunene har ikke tatt inn over seg hva dette krever av endringer i den politiske styringen, ifølge Nordlandsforskning.

- Ved fristilling gir kommunen slipp på tradisjonell detaljstyring og gir selskapene rom for å operere fritt. Da blir det å utøve selskapskontroll den viktigste formen for politisk styring. Ivaretar selskapet eiernes interesser? Det er det ikke lett å svare på uten en god eierstrategi, sier forsker Arild Gjertsen, som er ansvarlig for prosjektet ved Nordlandsforskning.

Han registrerer at en del kommuner nå også trekker fristilt virksomhet tilbake til tradisjonell, kommunal organisering.

Politisk abdikasjon

Gjertsens konklusjon er at det trengs mer helhetlig tenkning rundt eierskapet i kommunene.

I rapporten beskrives utfordringen slik:

«… uklarheter om eierstrategier kan føre til en situasjon hvor selskapene selv definerer hva som er eiers interesser i selskapet. I den grad dette skjer, nærmer vi oss et demokratisk problem; i ytterste konsekvens snakker vi i så fall om den politiske styringens abdikasjon.»

NPM og fristilling betyr ikke å droppe politisk styring, men å styre på en annen måte, understrekes det. En forutsetning er imidlertid at politikerne har kunnskap, oversikt og engasjement i forhold til selskapene. Og her skorter det i stor grad, viser undersøkelsen. Ofte blir bare utvalgte politikere informert om selskapenes utvikling. En tredel av de folkevalgte er heller ikke interessert i dem.

Legger kabal

Undersøkelsen bekrefter inntrykket av at fordeling av styreverv skjer som del av en partipolitisk kabal. 65 prosent oppgir at politisk tilhørighet vektlegges i stor/svært stor grad ved valg til styrene. Bare 19 prosent mener det legges stor/svært stor vekt på kompetanse og erfaring.

Likevel blir styrene oppfattet som profesjonelle. Styrerommene blir også sjelden brukt til partipolitisk kamp.

Rådgiver Brit Eirin Bøe Olssøn i KS Bedrift finner flere positive tegn i rapporten.

- Selskapene er hver for seg relativt godt styrt. Det det butter på, er overordnede eierstrategier. Rapporten viser også at debatten om politikernes dobbeltroller i styrene er betydelig overdrevet.

Ifølge Olssøn ønsker de folkevalgte selv å øke sin kompetanse om eierstyring. I januar arrangerer KS og Kommunaldepartementet fem regionale seminar om styring og kontroll av kommunalt eide selskaper.

KS vil også opprette et Eierforum. Dette blir trolig vedtatt på styremøtet denne uken.