Nyheter
Savner krise-engasjement
Bare halvparten av norske krisesentre har kommunale representanter i styret. Nå etterlyser sentrene større kommunalt engasjement.
Nesten alle kommunene støtter krisesenterdrift, men bare halvparten av sentrene har kommunene representert i styret. Det viser en undersøkelse masterstudent Solveig Østhus ved Høyskolen på Lillehammer har gjort.
Norsk krisesenterforening (NOK) ønsker kommunene velkommen inn i styrene til landets krisesenter.
- Vi savner kommunale representanter i flere av styrene. Både for at de skal se hva de kommunale midlene blir brukt til, og for å få et bedre innblikk i faget, sier Wenche Karlsen, leder i NOK.
Mulig ny lov
I januar opplyste statsråd Karita Bekkemellem (Ap) at alle kommuner fra 2008 kan bli pålagt å drive krisesenter for kvinner og barn som er utsatt for vold. Lovarbeidet pågår nå i Barne- og likestillingsdepartementet, Justisdepartementet og Kommunaldepartementet.
Wenche Karlsen håper regjeringen går til det skritt å lage en lov om krisesentrene. Hun er åpen både for mer innsyn i driften, og en strengere regulering av krisesentrene.
- Vi ser at det er nødvendig for at brukeren skal få et godt tilbud, og det samme tilbudet om de bor i Kirkenes eller Kristiansand, sier hun.
Karlsen mener en lov vil gi krisesentrene mulighet til å planlegge mer langsiktig. Mange får nå bare bevilget penger fra år til år, noe som gir en sårbar drift.
Ønsker diskusjon
KS-direktør Bjørn Gudbjørgsrud er ikke avvisende til at kommunene blir pålagt å sørge for at innbyggerne har et krisesentertilbud. Men han ønsker en grundig diskusjon, og fullfinansiering dersom oppgaven blir pålagt kommunen.
- Dersom alle små og store problemer skal føre til en ny lov i kommunal sektor, blir det totale omfanget av lover et problem, legger han til.
Gudbjørgsrud mener at hvordan kommunene eventuelt velger å organisere driften av krisesentrene, bør være opp til den enkelte kommune.
- Men kommunene bør være opptatt av kvaliteten i tilbudet. Det er flere måter å gjøre det på. Man kan stille krav og ha kvalitetskriterier, uten å nødvendigvis være med i styringen. Hver kommune bør ordne driften i forhold til hva som er mest effektivt for dem, sier han.