Samkommunens testpiloter

Midtre Namdal samkommunestyre sa et rungende ja til å prøvefly samhandlingsreformen da de møttes i Namsos for to uker siden.

Tirsdag denne uka la en delegasjon fram planen for ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet, ledet av Namsos-ordfører Morten Stene (Ap), som også har turnus som samkommunens ordfører i 2010. 

– Vi har jobbet lenge for å få spille ball med departementet, og høre om vi er på rett vei, sier han til Kommunal Rapport.

Veien kunne ikke vært mer politisk korrekt. Først ble namdalskommunene i fjor høst det andre forsøket med samkommune i Norge, samtidig som regjeringen jobber med å lovfeste og spre modellen utover hele landet. Nå vil de hjelpe regjeringen med å svare på om en samkommune kan løse samhandlingsreformens nye, store oppgaver i praksis.  

Men ennå er de litt for langt foran regjeringen til å få løfter om pilotstatus og penger.

Samkommunens eksamen

På møtet i departementet deltok også kommuneoverlege Per W. Tvete, som har ledet arbeidet med samhandlingspiloten, hvor også Namsos sykehus har vært med.

Fredag for to uker siden presenterte han gruppens rapport for et spent samkommunestyre. Forslagene popper opp på lerretet. 

– Vi må utfordre Helsedepartementet på å fjerne skillet mellom spesialisert og kommunal rehabilitering. Da kan vi få felles inntakskontor ved Namdal Rehab IKS.

Utredningen er omfattende, grundig og konkret: Full stilling til forebygging, pasientkoordinator mellom kommune og sykehus, sykehjem forsterket med leger fra sykehuset, sykehusets lærings- og mestringssenter til samkommunen, ambulerende tjenester innenfor rus og fysioterapi.

Gjennomføringen blir samkommunens eksamen.

«Ulven» Namsos

I kommunestyresalen denne fredagen står det ikke partinavn, men kommunenavn, på skiltene som viser hvor representantene skal sitte: Namsos har 11 plasser, Overhalla fem, Namdalseid fire og Fosnes tre. 

Fra Namsos møter hele formannskapet, fra de andre kommunene deler av det. Senterpartiet er noe overrepresentert med sine mange toppverv. 

Deres eneste forgjengere er samfylkingene i Levanger og Verdal, som fikk danne Innherred samkommune i 2004. Trøndelag FoU AS konkluderte etter tre år med at den var en suksess: Bedre tjenester og store effektiviseringsgevinster.

Mens de er to jevnstore kommuner, er Midtre Namdal én stor og tre små.

Fosnes-ordfører Bjørg Tingstad (Sp) mener det er en fordel å ha med regionbyen Namsos.

– Namsos er et naturlig sentrum og nav i samarbeidet, mener hun.

Byen har 13.000 innbyggere, de tre andre kommunene drøyt 5.000 til sammen.

– Vi er blitt godt kjent med hverandre, og har klart å skape en gjensidig tillit mellom kommunene. Den store “ulven” i Namsos er blitt mindre, mener Stene.

Men samarbeid handler om å gi og ta, får vi se når et forslag for første gang blir nedstemt i Midtre Namdal samkommune. 

Gi og ta

Gevinstene skulle bli større enn innsatsen for kommunene som gikk inn i samkommunen. Men for å etablere en felles brann- og redningstjeneste måtte for mange gi for mye.

– Namsos har allerede god brannberedskap. Er det riktig at vi skal ta den største kostnaden for å gjøre den bedre i andre kommuner, spurte Ståle Busch (Frp), som ikke ville stemme for å ta med seg en ny økonomisk forpliktelse til sitt kommunestyre.

1,7 millioner i økte årlige kostnader ble for myefor et stort flertall, selv om tjenestene skulle bli bedre. Forslaget som falt skapte en viss forvirring. Skulle det få en ny sjanse i kommunestyrene, eller er det avvist for godt?

Hege Sørlie, som er administrasjonssjef i både Namsos og for samkommunen, heller mot det siste. Ordfører Stene konstaterer:

– Dette er bare vårt tredje møte, så vi må gå opp løypa litt.  

Harmonien ble gjenopprettet da Namdalseid fikk partnernes politiske støtte til en viktig sak for kommunen: Hurtigbåt mellom Statland og Namsos.

– Vi støttet bru til Gjøa, så nå håper vi dere støtter dette prøveprosjekt, sier ordføreren med et smil på vei ned fra talerstolen.

Søknad om økonomisk støtte skal sendes fylkeskommunen.

Vern mot sammenslåing

For småkommunene i Midtre Namdal er samkommunen et middel til å overleve som selvstendige kommuner, og slett ikke et skritt mot sammenslåing.  

– Noen biter av vår virksomhet klarer vi ikke å løse alene. De legger vi i samkommunen, men så langt er det bare 5 prosent, sier Namdalseid-ordfører Steinar Lyngstad (Sp), og illustrerer poenget med biter av lokal laks fra Namsen på lunsjtallerkenen .  

– Samkommunen er et reelt alternativ til sammenslåing, som lettere vil føre til sentralisering av skoletilbud og andre tjenester. Nå styrer vi det sjøl, sier Tingstad.

– Vi vil heller ha en egen stemme i et forpliktende samarbeid enn å være et grendelag som kjemper for sine saker i en stor kommune, sier Lyngstad.

Samkommunen er bygget på et tett og omfattende samarbeid i Midtre Namdal regionråd. Forsøksprosjekter med felles barneverntjeneste og miljø- og landbruksforvaltning er blitt evaluert som vellykket: Brukerne er mer fornøyd, penger er spart.

De gode erfaringene overbeviste skeptikerne, og politikerne kunne trygt ta skrittet inn i et helhetlig, forpliktende samarbeid.

– Det er blitt mye mer interessant å være politiker i samkommunen. Vi kan ta beslutninger, uten at det må være konsensus i alle saker. Modellen gir bedre politisk styring, mener Stene.

Besøk fra Østfold

De fire ordførerne avviser innvendingen om at samkommunen blir et fjerde forvaltningsnivå, og at de ikke er direkte valgt. 

– Alt vi samarbeider om skal godkjennes i fire selvstendige kommunestyrer. Jeg vil også tro at vi har med oss tilliten vi har fått av velgerne inn i samkommunen, mener Lyngstad.

Mange kommuner venter spent på at samkommunen skal bli en lovfestet samarbeidsmodell i løpet av året. Flere snuser på Midtre Namdals erfaringer.

I slutten av januar besøkte seks ordførere fra kommunene i Indre Østfold regionråd Namsos. Leder Trygve Westgård, ordfører i Askim, ble begeistret for samkommunen.

– Mange er blitt mer og mer skeptiske til alle de interkommunale selskapene som lever sitt eget liv. Politikerne må ta tilbake styringen med tjenestene, sa han til Namdalsavisa.