Politikerne bør bli aktive skoleeiere

Det er PricewaterhouseCoopers (PWC) som i KS-rapporten «Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte» anbefaler at lokalpolitikerne engasjerer seg mer skolen.

– Arbeidet med kvalitetssikring må skje i alle ledd fra departement til den enkelte klasse, og i denne kvalitetssikringsprosessen er politikerne, som våre lokalpolitiske folkevalgte representanter, et svært viktig nivå, heter det i rapporten.

Forskerne, med prosjektleder Dag Langfjæran, i spissen mener at mer engasjerte politikere kan få fram flere ressurser.

– En større politikeraktivisering kunne frigjøre et uutløst potensial og samtidig sette samarbeids- og styringsutfordringene på dagsordenen, heter det.

Usikre på hvem som er skoleeier

Samtidig påviser rapporten at skoleaktører i kommuner og fylkeskommuner er usikre på hvem som er skoleeiere. Det er først og fremst lærere og skoleledere som er usikre på hvem som har det endelige ansvaret. Men også administrative ledere og politiske folkevalgte er noe usikre på dette. Det er et urovekkende funn, mener forskerne, fordi det blant annet kan skape kommunikasjonsproblemer.

– I et kommunikasjons- og samarbeidsperspektiv er det ikke vanskelig å forestille seg at skoleutvikling blir særskilt utfordrende når aktørene ikke fullt ut har forstått og anerkjent hverandres styringsrelaterte legitimitet og rolleansvar, heter det i rapporten.

PWC mener det er viktig er viktig å være bevisst på at administrasjonen ikke er skoleeier, men opptrer på vegne av skoleeier, og at skoleeieransvaret ligger hos politikerne selv om myndighet delegeres.

– Mangler oppskrift

Rapporten vil være en liten skuffelse for dem som ønsker seg en oppskrift på hvordan en skoleeier kan lage en god skole.

– Fremtredende og anerkjente forskere fra både utland og innland presiserer at det ikke er mulig å generalisere «oppskrifter» for hvordan man skal utvikle gode skoler. Selvsagt finnes det noen generiske fellestrekk, men det viktigste budskapet er at hver enkelt skole må utvikle og forsterke sin egen organisasjonskapasitet. Det er annerledes å drive skole på Senja enn i Oslo, og de gode løsningene må tilpasses til egen kommunal og fylkeskommunal skolevirkelighet, mener Langfjæran.

Samtidig får skoleeierne et lite råd med på veien.

– Samhandling og læring mellom politisk nivå, administrativt ledelsesnivå og skolenivået er helt fundamentalt for å lykkes. Gjennom samhandlingen skapes gjensidige forventninger og forståelse for hvordan partene – sammen og hver for seg – kan lykkes med å bedre kvaliteten i skolen.

Dette må til

Rapporten oppsummerer disse behovene i arbeidet med å skape en bedre skole:

• Mer synlig skoleeier.

• Et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene.

• Politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt.

• Administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere.

• Profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere.