Politianmeldelsene hagler i Osterøy

Siden valget i 2003 har Frps kommunestyregruppe og rådmann Edvard Bolstad (62) vært i tottene på hverandre. Osterøy er i en vanskelig økonomisk situasjon, med 31 millioner i underskudd, og det må stadig kuttes for å spare penger.

Rådmannen, som nå er sykemeldt, slutter ved nyttår. Han mener konflikten skyldes en strategi fra Frp som går på trakassering, trusler og ubehøvlet oppførsel, spesielt overfor ansatte.

- Jeg har vært politisk aktiv i Voss og har jobbet i flere andre kommuner. Jeg må bare si at situasjonen på Osterøy er meget, meget spesiell, sier Bolstad til Kommunal Rapport.

Frps gruppeleder Carl Gunnar Nesheim er glad for at rådmannen nå skal slutte.

- Hver eneste dag rådmannen sitter, er en dyr dag for kommunen, uttalte Nesheim til lokalavisa Bygdebladet nylig.

Ordfører Kari Aakre (Ap) mener Frps gruppeleder må skjerpe språkbruken.

- Slike uttalelser skaper ikke et godt samarbeidsklima, for å si det mildt, sier hun til Kommunal Rapport.

En «vernet bedrift»

Da Frp kom inn med fire representanter i 2003, begynte de fort å undersøke hvor kommunen kunne spare penger. De pekte ofte på de administrative stillingene på rådhuset. Én av representantene, Ragnar Tyssebotn, kalte rådhuset en «vernet bedrift», etter uvilje mot å vurdere kutt i administrative stillinger.

Gruppeleder Nesheim foreslo fra talerstolen å fjerne 15 navngitte personer fra sine stillinger. Dette skapte sterke reaksjoner blant de ansatte, og mange har siden sluttet.

Ved valget i 2007 økte Frp sin oppslutning fra fire til ni av 27 representanter, godt hjulpet av en storkonflikt om eiendomsskatt. Nå er Frp største parti. Ap har ordføreren og Høyre varaordføreren.

- Det er Frp som har regien i kommunestyret. Den ukulturen de sprer, må få en slutt. Mange ansatte er livredde, sier rådmann Bolstad.

Anmeldelser

Tidligere i år ble Reidar Tyssebotn, som er bygdas største entreprenør, anmeldt for å ha truet to ansatte i teknisk etat med at de skulle miste jobben. Saken gjaldt utbygginger han selv var involvert i.

Selv hevder Tyssebotn at han aldri har kommet med slike trusler.

Saken ble behandlet i arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget, før det ble vedtatt at rådmannen på vegne av kommunen skulle anmelde Tyssebotn.

Frp svarte med å anmelde rådmannen. Begge anmeldelsene ble henlagt ganske fort.

- Dette er et eksempel på hvordan de jobber på rådhuset, sier gruppeleder Nesheim.

- Konflikter som dette er selvfølgelig ikke politisaker. De skal løses på lavest mulig nivå. Rådmannen har et regelverk å forholde seg til. Han kunne innkalt partene til møte, sier Nesheim.

Men Nesheim innrømmer at både han og partikamerat Tyssebotn ikke alltid er like parlamentariske i språkbruken.

- Vi har vel samme svakheten, Tyssebotn og jeg. Vi pakker ikke inn det vi mener.

- Følger rådmannen

Flertallet følger rådmannen i tykt og tynt, mener Nesheim. Frp har ofte andre forslag, men rådmannen liker ikke at andre løsninger kommer på bordet, ifølge ham.

- Rådmannen tar litt lett på sannheten. Vi mener han må vise til ordlyden, når han viser til en lov. Det gjør han ikke.

Nesheim mener også at tallgrunnlaget i enkelte saker varierer fra møte til møte, og at dette gjør det vanskelig å følge med.

Rådmann Bolstad mener påstandene fra Frp er bare «tull og tøys».

- Det er Tyssebotn og Nesheim som ikke tåler at undertegnede peker på lovteksten og holder orden på habiliteten til entreprenøren, som er involvert i mange saker, sier Bolstad.

Kan det bli fred?

Ordfører Kari Aakre håper konflikten vil roe segnår rådmannen slutter. Det tror ikke rådmannen.

- Dette er ikke rettet mot meg som person. Det vil fortsette. Løsningen er at ordføreren strammer inn møteledelsen i kommunestyret og formannskapet, mener han.

Frps Nesheim synes heller ikke konflikten er morsom, men vil ikke ha fred for fredens skyld.

- Hvis vi nå får en rådmann som gir oss de opplysningene vi trenger, blir det ro. Jeg er glad i folk og vil helst ha fred. Jeg synes denne konflikten er veldig ubehagelig, sier han.