Oppløsningsretten ikke inn i Grunnloven

Da forslaget om oppløsningsrett ble behandlet i Stortinget torsdag, ble det klart at det i utgangspunktet er et betydelig flertall for oppløsningsrett, men ingen av de forslagene som lå på bordet klarte å samle grunnlovsmessig flertall.

Dermed blir Norge fortsatt det eneste landet i Europa uten muligheter til å oppløse parlamentet.

Det ble heller ikke flertall for forslag om å innføre en stemmerettsalder på 16 år ved stortingsvalg. Forslaget fikk bare stemmene til Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget om å grunnlovsfeste det lokale selvstyret ble også avvist.

Oppløsningsretten

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hadde som forutsetning for oppløsningsrett at det også blir innført såkalt investitur eller positiv parlamentarisme. Dette betyr at regjeringen må være sikret et flertall bak seg i Stortinget før den kan tiltre.

Høyre ville ha oppløsningsrett, men uten investitur, mens Senterpartiet, Kristelig Folkepartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre stemte imot både oppløsningsrett og investitur.

Debatten om oppløsningsrett ble på mange måter en debatt for og imot mindretallsregjeringer, med sterke islett av eksempler der det både har fungert og der det har endt med knall og fall.

Utgangspunktet til Ap, Frp og Høyre var at en regjering som må søke vekslende flertall fra sak til sak, nødvendigvis vil få svekket handlekraft og til slutt kanskje miste all sin autoritet i Stortinget.

KrF, SV, Sp og Venstre viste til at Norge er et stabilt og velfungerende demokrati og at det ikke har vært store problemer med å danne styringsdyktige regjeringer.

Lokalt selvstyre og stemmerett

Grunnlovsfesting av det lokale selvstyret ble forkastet mot stemmene til Frp

SV, KrF, Sp og V.

Tilhengerne av det lokale selvstyret fikk et lite plaster på såret da Stortinget vedtok et forslag fra Ap og H om å be regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgiving overfor kommunene.

Forslaget om å grunnlovfeste stemmerettsalder på 16 år ved stortingsvalg fikk bare stemmene til SV og V.

Flertallet argumenterte med at det er naturlig at stemmerettsalderen følger myndighetsalderen. Mindretallet hevdet at en senking av stemmerettsalderen vil sikre at flere innbyggere nyter godt av en grunnleggende økonomisk rettighet.

(©NTB)