Nyheter
Når vaktbikkja biter
TØNSBERG: Tønsbergs Blad er ikke hva den var. Vaktbikkja biter politikerne, og det liker de dårlig.
Lokalpolitikerne er frustrerte over Tønsbergs Blad. Den én gang så ansvarlige Høyre-avisa er blitt tabloid, ikke bare i format, men også i innhold, synes politikerne. Et lokalt mini-VG som skal være kritiske for enhver pris.
Arbeidsmetodene er også blitt mer pågående. Ordfører Per Arne Olsen (Frp) synes det blir vanskelig å holde innledende og forberedende arbeidsmøter uten at en journalist står der med offentlighetsloven i hånda og skal inn. Da spør gjerne Olsen journalisten: Hvis du skal inn her, kan jeg være med på redaksjonsmøtene deres?
Og det får han selvfølgelig ikke. Kortkikkingen går stort sett bare én vei, og lokalavisa insisterer på sette dagsordenen.
- Det har skjedd et markant skifte. De fikk en redaktør med tabloidbakgrunn. Det har ført til mer overskriftsjournalistikk og dramatisering. Det nyhetsmessige er i forgrunnen. Stillingen som politisk redaktør er fjernet, og de innsiktsfulle analysene og kommentarene er borte, sier varaordfører Petter Berg (H).
Han vil ikke tilbake til 70-tallet, da avisa stilte på alle partimøtene og oppfordret folk til å stemme Høyre på valgdagen. Men han ønsker seg mer politiske vurderinger av det politiske stoffet, i stedet for rene nyhetsvurderinger.
- Jeg ringte for eksempel og tipset avisa om et spennende ledervalg i Vestfold KS. Det sto mellom meg fra borgerlig side og Horten-ordfører Nils Henning Hontvedt fra Arbeiderpartiet. Horntvedt vant med én stemmes overvekt, men det kom ikke én linje i avisa. De synes kanskje ikke KS er viktig, sier varaordføreren.
Mannen bak de innsiktsfulle analysene som alle politikerne savner, Dag N. Kristoffersen, er nå høyskolelektor ved journaliststudiet i Bodø. Han ser at hans gamle avis er blitt mer personfokusert, og at den meningsbærende journalistikken blir mer tilfeldig behandlet.
- Tønsbergs Blad er en tydelig aktør i enkelte saker. Det var den i min tid også, men ikke like personfokusert, sier Kristoffersen.
Den nye, tabloide redaktøren har todagers skjeggstubb og et bredt smil. At politikerne i byen synes avisa er blitt for kritisk og negativ, tar han som et kompliment.
- Noe annet ville vært skuffende, ler Sigmund Kydland.
Han leder oss inn i mediehusets moderne lokaler, med lys, luft og åpne løsninger. Bygget ligger ved sjøen, og kantina har byens beste utsikt. Ingen har eget kontor. Selv sjefen selv sitter på «desken» med medarbeiderne rundt seg.
Mediehuset lager altså ikke bare avis, men også TV. Det har selvfølgelig også en aktiv nettside. Nedslagsfeltet er Tønsberg og omliggende kommuner. Tønsbergs Blad er eneste dagsavis i byen. Utgiver er Edda Vestfold.
En ny gratisavis har begynt å bevege seg inn på markedet, men uten å true Tønsbergs Blad, som må sies å ha tilnærmet monopol i byen. Et alternativ for politikere som ønsker å ytre seg i en annen kanal, er NRK Vestfold, som har hovedkontor i byen. Politikerne sier de setter stor pris på å få debattere på radioen, men det er Tønsbergs Blad som er deres viktigste kanal ut til befolkningen.
Førstesideoppslaget den dagen vi besøker avisa, handler om at banning i ungdomsskolen kan føre til utvisning. Elevene tror utvisning virker mot sin hensikt, og overskriften er «Kan banne seg til fridager».
Avisa har også en artikkel om at lokalbefolkningen på Teie ikke er glade for det nye planlagte kjøpesenteret.
Før kveldens bystyremøte er Høyres forslag til utsettelse av saken om skjenkereglene, hovedsak.
På side 15 mener en overlege på sykehuset at vaksine mot livmorhalskreft bør innføres i et nasjonalt vaksinasjonsprogram, og på sportssiden kan man blant annet lese at Tønsberg Fotballklubbs Stian Nikodemussen er tilbake i byen.
En lysløype er åpnet i Hof, og i spalten «Dagens navn» er turen kommet til94-årige Nancy Graf fra Tønsberg, som spiller bridge tre ganger i uken.
- Hva savner du i din kommune, lyder ett av spørsmålene.
- Absolutt ingenting, svarer fru Graf. - Jeg er veldig tilfreds med alt og alt som skjer.
Vi er kritiske til makta, men er likevel en positiv kraft for byen. Vi er politisk løsrevet og slår alle veier, sier redaktør Kydland.
Han understreker at avisa selvfølgelig har mye vanlig lokalstoff, og at de jakter på gla´sakene. Men i den kommunalpolitiske dekningen er det slutt på pliktløpene. Ansvaret for det politiske stoffet er spredd på flere, og stillingen som politisk redaktør fjernet. Rydland og nyhetsredaktør Håkon Borud tror dette er sårest for Høyre, som tradisjonelt har hatt størst forventninger til avisa.
- De er ikke vant til at vi spør hvem har interesse av dette, når de ringer inn et tips, sier Borud.
Men det gjør avisa, og hvis svaret er «veldig få», blir det ikke prioritert.
- Er dere blitt Tønsbergs lille VG?
- Nei, men vi er mer personfokuserte, metodiske og systematiske. Vi henger på lenger, og det tror jeg nok har forbauset mange av politikerne, sier Borud.
Ett av resultatene av denne systematikken, er at journalistene Jon Cato Landsverk og Kristin Monstad Lund fikk diplom fra SKUP - Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse - for sine avsløringer av ukultur i det kommunale selskapet Tønsberg Parkering. Diplomet henger høyt blant journalister.
Den prisbelønte saken dreide seg om smøring, private firmaer med oppdrag for kommunen som gjorde gratisjobber for kommunalt ansatte, samt brudd på anbudsregler. Styret, bestående av politikere, måtte gå.
Daværende styreleder er ordfører Olsens bror, og han bestemte seg for å stå over en periode i politikken. Saken fikk altså konsekvenser.
Nesten samtidig hadde journalist Landmark og Tønsbergs Blad en artikkel om kommunelegen som drev med nakenterapi på pasientene sine - også dette en avsløring som stilte kommunen i et dårlig lys.
Når lokalavisa driver undersøkende journalistikk, er det gjerne kommunen og det offentlige som blir utsatt for granskingen. Kildene er tilgjengelige, og offentlighetsloven gjør det lett å få tilgang til møter og dokumenter, sier medieforsker Johan Roppen ved Høgskolen i Volda.
Han påpeker at lokalavisa sjeldnere tar for seg det private næringsliv eller store annonsører. Å granske kommunen får ingen økonomiske konsekvenser for avisa. Likevel er det ikke mange lokalaviser som gjør som Tønsbergs Blad, og driver undersøkende journalistikk som resulterer i SKUP-priser.
- Mange lokalaviser nøyer seg med å informere om hva som skjer. De lar også politikerne sette dagsordenen, ved å følge det de gjør og sier, påpeker Roppen.
Etter Terra-skandalen og vannverkssaken på Romerike har lokalavisene fått hard medfart av pressekolleger. Terra-saken startet i Finansavisen, etter at en økonomijournalist hadde lest et kommunestyrereferat i Rana Blad.
Romerikes Blad hadde fått de sammen tipsene som Aftenposten om grumset på vannverket, men klarte ikke å gå videre med dem.
- Lokalavisene har sovet i timen, sier medieprofessor Sigurd Høst, mens forfatter og journalist Ingar Sletten Kolloen mener lokalavisene bare driver med kos og revypremierer.
Bård Michalsen er ansvarlig redaktør i Mediehuset Harstad Tidende og har i åtte år ledet et videreutdanningskurs for journalister på Institutt for Journalistikk. Kurset handler om god kommunaljournalistikk. Han mener kritikken mot lokalavisene er urettferdig.
- Det er viktig å huske at lokalavisa fyller mange funksjoner. Den skal også være limet i lokalsamfunnet og bringe et vell av stoff som verken er kontroversielt eller kritisk. Avisa skal følge folk fra vugge til grav. Sliktstoff er viktig og bør ikke møtes med Oslo-urban arroganse, mener Michalsen.
Tro det eller ei - det er noe som går bra i denne byen også. Men det skulle du ikke tro når du leser avisa. Jeg savner gla´sakene, sier Tønsbergs-ordfører Per Arne Olsen.
Han mener Tønsbergs Blad for eksempel kunne fulgt tilblivelsen av en lokal teaterproduksjon over tid - og ikke bare dukke opp på premieren og slakte den. Han mener dessuten at de prisbelønte, undersøkende artiklene ofte bærer preg av kampanjejournalistikk, og at avisa definitivt kunne vært mer lokalpatriotisk.
Journalist Jon Cato Landsverk har dekket politikken i kommunen i en årrekke og driver undersøkende journalistikk. Han mener Tønsbergs Blad tar samfunnsoppdraget på alvor og jobber for at byen skal bli bedre.
- Vi setter fingeren på det som ikke fungerer, slik at det skal bli bedre, sier han.
Han mener kommunens folk burde taklet avisens avsløringer på en annen måte.
- Vi gjorde dem jo en tjeneste og avslørte gjennom grundig arbeid en ukultur som ikke kunne fortsette.
Landsverk synes det er bekymringsfullt at deler av både administrasjonen og den politiske ledelsen gir uttrykk for at Tønsbergs Blad etter avsløringer og kritisk journalistikk er blitt tabloidisert.
Men han har ikke problemer med å jobbe mot politikerne etter sakene han har vært med på å avsløre.
- Politikerne har sin spesielle agenda. De lever med konflikt og uenighet og er, med enkelte unntak, greie å forholde seg til.
Men på grunn av strukturen i Tønsberg kommune, med kommunale aksjeselskaper, konkurranseutsatte virksomheter, tonivåmodell og bratte maktpyramider, mangler politikerne innsikt i hva som foregår i deler av organisasjonen. De er prisgitt administrasjonens anbefalinger, mener han.
- Når det oppstår ukultur, og den ikke blir avdekket og påtalt internt, kan dette være resultat av manglende vilje hos dem som vet og manglende innsikt hos dem som holdes utenfor, sier Landsverk.
Både journalister og politikere er klar over avisas motsetningsfylte roller - som den byggende patrioten og den kritiske vaktbikkja. Lokalavisa er viktig for stedets identitet og kultur, og derfor kjempes det om å sette dagsordenen for avisa. Dette viser masteroppgaven «Lim og lupe i lokalsamfunnet» av Birgit Røe Mathisen, som blant annet har studert fire utvalgte lokalaviser.
Elitekildene i politikk og næringsliv mener alle at lokalavisa har stor betydning for holdningene til samfunnet, og at avisa bør bidra til samfunnsbygging. Journalistene møter store forventninger fra lokalsamfunnet om å være til stede på alt som skjer, fra basarer til skirenn. Politikerne ønsker mer tilstedeværelse på åpne politiske møter. Men de ønsker fokus på saker - personfokusering er stort sett et skjellsord blant politikerne.
Heller ikke Tønsberg-politikerne liker personfokusering. Varaordfører Petter Berg (H) liker for eksempel ikke et oppslag om at Høyre vil utsette saken om skjenkereglement, med tittelen: «Høyre sjangler i skjenkepolitikken» og ledsaget av bilde av Berg.
- Vi ansvarliggjør personer, ikke partier. Derfor har vi bilde av varaordføreren, sier redaktør Kydland.
Berg synes oppslaget illustrer godt det han mener er den nye, tabloide linjen i Tønsbergs Blad.
- Jeg ble litt oppgitt da jeg så det. Men det er typisk. Kan man få latterliggjort noen, så gjør man det. Saken er helt grei. Jeg har et godt forhold til journalisten som skrev den. Det er nok desken eller redaktørene som har laget overskriften, tror Berg.
Selv synes han at «Høyre tar skjenkedebatten på alvor» hadde vært en bedre overskift. For det handler om at partiet vil utsette saken om skjenkebestemmelsene for å ha en bred gjennomgang.
At lokalpolitikere og journalister ser heltforskjellig på hva som er en god sak, viser en undersøkelse laget av forsker Jan Inge Sørbø ved Høgskulen i Volda. Han lot redaktører og ordførere sakse fra avisene det de mente var gode kommunalpolitiske saker. Utvalgene ble helt ulike. Mens redaktørene plukket saker som satte kritisk søkelys på den kommunale virksomheten, hadde ordførerbunken artikler med overskrifter som: «Her er det godt å bo» og «Kommunen rydder opp».
Harstad Tidendes redaktør og kursleder Bård Michalsen mener politikere som vil «samarbeide» med avisa, har misforstått.
- Bilder som vi ror i samme båt og vi må spille på lag, er naive. Noen ganger ror vi samme retning, men lokalpolitikere som ønsker at avisa skal være lokalsamfunnets ensidige, patriotiske talerør, har ikke skjønt pressens rolle. Avisa har også som oppgave å undersøke kritisk hva som skjer i kommunene og skal trekke fram det negative og kontroversielle, påpeker Michalsen.
Hvis Tønsbergs Blad er mislikt av posisjonen, da bør vel opposisjonen være fornøyd?
KrF-politiker Øyvind Oppegård er begeistret.
- Tønsbergs Blad har i mange år vært en tradisjonell Høyre-avis. De siste to åra har det skjedd en endring. De holder bystyret i ørene og tar tak i saker som de går grundig inn i. De avslører ukultur i byen. Det er KrF fornøyd med, sier han.
SV-politiker Olav Sannes Vika er enig i at avsløringer er bra, men er likevel ikke fornøyd med avisas tøffere redaksjonelle linje.
- Tabloide vinklinger i et lite lokalmiljø skaper frustrasjoner, og dette stiller større krav til den redaksjonelle etikk. Der synes jeg ikke de er flinke nok.
Vika synes også det er vanskelig å kritisere avisa. Da får man sitt pass påskrevet. Han er spesielt kritisk til avisas nettdebatter, hvor han mener til dels sjikanerende påstander kommer på.
Redaktør Kydland og nyhetsredaktør Borud innrømmer at de også refser opposisjonen.
- Opposisjonen her i byen er kraftløs. De står ikke sammen og trøkker på. De er en del av makta, sier Kydland.
- Ja, det er kjedelig for byen. Vi hadde trengt en skikkelig opposisjon, sier Borud.
- Opposisjonen, det er vel oss det da, Håkon, ler Kydland.