Næringshagene utvikler regionene

I utgangspunktet skulle næringshager drifte bygninger og legge til rette for samlokalisering av bedrifter. Men nå har mange også tatt på seg jobben som regional utviklingsaktør, ifølge en fersk rapport fra Norut Tromsø.

- Næringshageselskapene får i økende grad oppdrag med å gjennomføre prosjekter, og har nå et bredere nedslagsfelt enn det rent bedriftsrettede, sier Toril Ringholm, forsker ved Norut Tromsø og prosjektleder for forskningsrapporten «Hager i et skiftende landskap».

Kommuner og fylkeskommuner er næringshagenes viktigste samarbeidspartnere. De er også positive til næringshagens betydning for utvikling av lokalt næringsliv.

I alt finnes det snaut 60 næringshageselskaper og de huser rundt 1.000 bedrifter. Tove Gulbrandsen er daglig leder for Odal Næringshage, og leder for Næringshagene i Norge, et nasjonalt nettverk for næringshagene.

- Vi har en posisjon midt mellom offentlig og privat. Vi har nettverk og er et kontaktpunkt og en møteplass for næringslivet og det offentlige, sier hun til Kommunal Rapport

- Det er ikke sånn at vi plutselig har fått en rolle som regional utvikler. Vi har jobbet oss inn i offentlige systemer og fått tillit.

Utfyller kommunen

Næringshagen i Kunstnerdalen har utviklingsavtaler med kommunene Sigdal, Krødsherad og Flesberg. Sigdalordfører Kari Ask (Sp) mener den spiller en viktig rolle.

Næringshagen drifter ulike prosjekter på vegne av kommunen og jobber tett opp mot kommunens næringskonsulent. Den er også involvert i flere regionale prosjekter, blant annet «Lys i alle glas», der 12 kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen forsøker å få liv i tomme gårdsbruk.