Lover takhøyde i ny storkommune

Lokaldemokrati og livskraftige lokalsamfunn er i fokus, når fire kommuner med 17 landsbyer slås sammen med én bykommune og blir nye Holbæk 1. januar.

- Vi har gått veldig radikalt til verks og har gått ut i landsbyene for å trekke folk med i utformingen av de nye kommunen, sier Lisbeth Multzen, rådmann i Tølløse.

- Det har undret oss at lovgiverne slett ikke har hatt øye for en demokratireform. Det er jo spennende å utforske hvordan et moderne demokratibegrep kan kombineres med dannelsen av en ny kommune med 66.000 innbyggere. Så dette har vi selv valgt å fokusere på, forteller hun.

Begrenset reform

Det er bare oppgavefordelingen mellom de nye kommunene, de nye regionene og staten som ligger fast i reformen, som ble vedtatt av et lite flertall i Folketinget i 2004. Det er opp til hver enkelt kommune å definere den politiske og administrative innretningen. Og her har nye Holbæk valgt å gi lokaldemokratiet en hovedrolle.

Utviklingskonsulent Brian Ahlquist én av fem ansatte som jobber med å venne borgerne til en ny rolle. Han står til rådighet for borgerne og har ansvaret for dialogmøter om hva folk ønsker seg lokalt, når det for eksempel gjelder boligbygging eller ungdomstilbud. Ideen er at politikerne, administrasjonen og borgerne i den nye storkommunen skal være i konstant dialog. En kongstanke er også at lokale foreninger skal inngå kontrakter med kommunen om for eksempel drift av skolefritidsordninger.

- I noen landsbyer har de tatt hansken og satt i gang en masse. Andre steder mangler ildsjeler, og der går vi inn med støtte. Men initiativene må resultere i noe, ellers er det innlysende at folk ikke gidder i lengden, spår Ahlquist.

Frykter storebrorrolle

1. januar erstattes Danmarks nåværende 271 kommuner av 98 nye - 66 av dem som resultat av sammenslåinger. På det nordvestlige Sjælland forsvinner fem kommuner, når landkommunene Jernløse, Svinninge, Tornved og Tølløse slås sammen med bykommunen Holbæk, som får 54 prosent av innbyggerne.

- Man fornemmer en frykt for at Holbæk skal innta en storebrorrolle. Derfor dette fokuset på bærekraftige lokalsamfunn, understreker Jørn Sørensen, ordfører både i Holbæk og nye Holbæk.

De fire landkommunene er et resultat av kommunereformen i 1970, da 17 sogn ble slått sammen. Ifølge Lisbeth Multzen blir arven tatt alvorlig.

- Hver eneste landsby har jo sterk, historisk identitet og lokalpatriotisme. Derfor er det viktig at det ikke oppstår et demokratisk underskudd. Det skal ikke stenges en eneste skole eller barnehage.

Hun forteller at de fem kommunene tidlig besluttet å gå sammen, og at prosessen har vært overraskende smertefri.

- Vi er enige om at vi ikke bare skal fortsette å gjøre ting som vi pleier, men finne en ny vei, med fokus på borgernes rett og mulighet til å utfordre beslutningstakerne. Det krever total åpenhet fra politikerne, noe som i seg selv er en utfordring. Der andre av de nye storkommunene planlegger sentralt, har vi fra starten satset på å hente lokal inspirasjon til både bedre og billigere løsninger, sier Multzen.

Protester

«Bedre og billigere» er et ekko fra statsminister Anders Fogh Rasmussen, som siden valgkampen i 2001 har forsvart mindre penger til offentlig sektor på grunn av det såkalte skattestoppet.

Ordfører Sørensen ville i rikspolitikken stå fjernt fra Fogh ideologisk. Sørensen er medlem av sentrumspartiet Radikale Venstre, som er i arg opposisjon til den borgerlige regjeringen på en rekke områder.

Partiet har historisk hatt en sterk rolle i Holbæk. Den lokale fagforeningslederen for de kommuneansatte, Hanne Ulendorf, undrer seg derfor over at «bedre og billigere»-tankegangen har slått gjennom i nettopp Holbæk, når borgerlige ordførere over helelandet raser mot regjeringen.

Konflikten skyldes at tallrike kommuner i høst har vært nødt til å kutte i velferden, for å få det første budsjettet etter reformen til å henge sammen. Konsekvensen har vært en bølge av protester fra foreldre og kommunalt ansatte, også i de fem kommunene som blir nye Holbæk.

Regjeringen mener reformen er utgiftsnøytral, mens kommunene klager over manglende penger til engangsutgiftene som reformen innebærer. Hvorfor ikke betale regningen nå og fryde seg over gevinsten i form av stordriftsfordeler senere, lyder kritikken. Men ikke fra Jørn Sørensen.

Mye å spare

Nye Holbæk legger seg på den laveste kommuneskatten av de fem kommunene og satser på en massiv spareplan.

- Det er feil at mer penger gir bedre service. Vi har gått gjennom hvert enkelt område for å finne ut hvordan vi kan skape bedre service for mindre penger. Bare på hjemmehjelpen skal vi spare 1.500 timer i uka på å kutte ut morgenmøtene.

- I administrasjonen sparer vi 100 stillinger, og i stedet for 77 politikere blir det nå 31 som skal ha lønn eller honorarer. Effektiviseringer, felles innkjøp og sammenslåing av kommunale tjenester vil spare mange millioner. Vi får 150 millioner i nye investeringsutgifter, blant annet til et nytt rådhus, men har likevel klart å sette av 250 millioner til uforutsette utgifter. For vi kommer trolig ut på dypt vann, for eksempel fordi vi får 600 nye ansatte på en rekke områder tilført fra amtet, sier Sørensen.

Ansatte føler seg hektet av

René Strunch, tillitsvalgt i Vipperød barnehage i Holbæk, mener kommunen er på dypt vann allerede.

- Kommunen har i 10-15 år hatt ambisjoner om å være fremst i landet på stort sett alle områder. Mye har hørtes flott ut, men det har sjelden stått sin prøve i virkeligheten. Foran reformen var det lagt opp til medarbeiderinnflytelse, men vi ble hektet av før vi begynte å nærme oss substansen. De fleste av oss er frustrerte og veldig usikre på hvordan hverdagen vil bli etter 1. januar, siden det allerede var skåret inn til beinet personalmessig, sier han.

Samme skepsis møter man hos Hanne Ulendorf.

- I stedet for «Høyt under taket» som slagord for den nye kommunen, kunne de brukt «Høy sigarføring» eller «Store armbevegelser». Bare tenk på ordførerens idé om å spare penger ved at frivillige skal overta kommunale oppgaver, sier hun.

Ordfører Sørensen mener derimot at slike kontrakter med frivillige kan være viktige for å holde liv i landsbyene.

Folkelig usikkerhet

Kommunal Rapport prøvde å få en rekke mennesker på gata i tale, for å få deres reaksjoner på reformen. De fleste føler seg imidlertid for usikre på hva reformen innebærer til å mene noe.

På en benk i Holbæk møter vi pensjonisten Axel Hutters og spør hva han mener om reformen. Han viser seg å tilhøre det han kaller «byens parti», Radikale Venstre, som han tidligere satt i bystyret for i flere valgperioder. Hutters er skeptisk til store enheter og frykter at landsbyene skal bli tapere.

- Det er et åpent spørsmål om politikerne uten videre kan gå over fra en robåt til et tankskip og klare å styre det. Jeg er redd for at det vil ende i det samme kaoset som EU, eller enda verre, det danske sykehusvesenet - sentralistisk, hierarkisk, byråkratisk og uten den nødvendige kvalitetssikringen, sier han.

Skrevet av: Ole Martin Larsen