Landsby ny trend

Å være by, er ikke helt riktig for alle. Og tettsted er det ingen som vil være. Derfor kom innbyggerne i Nordre Land på at deres sentrum, Dokka, skulle kalles landsby.

En norsk landsby er altså ikke det samme som en europeisk landsby, hvor folk bor i en liten by omgitt av jorder. En norsk landsby er større enn et tettsted og mindre enn en by.

Landsbyen har som mål å kombinere det beste fra bygda med det beste fra byen. På Dokka er sentrum en handlegate hvor alt fra rådhus til solarium og shoppingsenter ligger. Kommunen har kjøpt det gamle stasjonsområdet, som ligger i en sidegate. Her skal det bli boliger, kultur og næringsvirksomhet.

– Bygdekvalitetene har vi. Det vi jobber med, er å utvikle et attraktivt sentrum, sier ordfører Liv Solveig Alfstad (Ap).

Målet er å vokse og tiltrekke seg ny næringsvirksomhet og nye innbyggere. Ordføreren lar seg mer enn gjerne fotografere foran Kaffekoppen kaffebar, startet av mennesker som har flyttet fra Oslo til Dokka for å gi landsbyboerne urban kaffe, men rett rundt hjørnet kan du få kjøpt lokalprodusert mat og hjembakt brød – altså det beste fra både by og land.

Landsbynettverket

Det er halvannet år siden Dokka erklærte seg som landsby. Daværende kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) klipte snora, og siden har det vært jobbet jevnt og trutt.

I forrige uke ble landsbykonferanse nummer to arrangert, i regi av kommunen og landsbylauget, som handelsstanden heter her, næringshagen, frivilligsentralen og lokalavisa. Lokal mat og kultur samt innlegg fra statsråd, ordfører og andre distriktsutviklingseksperter sto på programmet. Flere små kommuner fra hele landet var til stede for å hente inspirasjon til sin egen stedsutvikling.

Landsbytanken har spredt seg. Ringebu har erklært seg som landsby. Rakkestad i Østfold og Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark jobber mot slik status. Det samme gjør bygda Bleik i Andøy kommune. Noen av disse bygdene kunne tatt bystatus, men ikke alle mener det er riktig å kalle seg by, selv om kommunen har 5.000 innbyggere og et veikryss.

– Det er ikke alltid du får en byfølelse når du besøker en av disse nye byene. Det har gått litt inflasjon i bystatusen, mener Alfstad.

Nå etableres det et nettverk av landsbyer og steder som vil bli landsby. De skal utveksle ideer om stedsutvikling på landet og møtes til konferanser.

– Trenden er at også folk på landet vil ha et allsidig kulturtilbud, gode servicetilbud og trivelige møteplasser. Derfor skal vi utvikle sentrum og gjøre det kjent, sier Alfstad.

Penger til landsbyer

Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) er svært begeistret for landsbyideen. Da hun stakk innom landsbykonferansen på Dokka, la hun ikke skjul på at dette brenner hun for.

– Det er helt klart at dere treffer tidsånden med landsbysatsingen. Folk ønsker det gode liv på landet. De vil ha mindre stress og nærhet til naturen, kombinert med et sentrum med gode tjenester. Jeg har akkurat vært i Sveits hvor vi ser det samme engasjementet for distriktene, sa Navarsete til konferansedeltakerne.

Hun hadde også med seg penger. Såkalte bolyst-midler ble delt ut for første gang i fjor. Dokka fikk 1,65 millioner kroner av de 32 millionene i potten. I år er kvoten økt til 47 millioner, og landsbyprosjekter vil garantert ligge godt an til å få penger.

Navarsete er også opptatt av at innflyttere oginnvandrere skal inkluderes på landsbygda.

– Kommuner som lykkes med å inkludere innvandrere og innflyttere, er de som vil vokse i fremtiden, sa hun.