Landbruk er blitt lokalpolitikk

- Nå som makten er delegert til politikerne, får vi et større eierforhold til sakene og engasjementet har steget deretter, sier Stryn-ordfører Nils Petter Støyva (Ap).

Politikerne har vært opptatt av å få de ulike næringene i kommunen til å løfte i flokk, ifølge Lyngen-ordfører Werner Kiil (Ap).

- Det har blant annet resultert i nettverk og fellesskap. Næringslivet har begynt å samarbeide med jordbruket, og bøndene er i ferd med å lage sin egen strategiske næringsplan, forteller han.

Lyngen-ordføreren kan skryte av at kommunens landbruk har skapt to nye nisjeprodukter etter at kommunen fikk mer makt i næringen.

Mer samstemte

To års erfaringer med kommunal landbruksmakt ble oppsummert på en landbrukskonferanse i Stjørdal nylig.

Her kunne Norsk senter for bygdeforskning bekrefte det ordførerne i Stryn og Lyngen forteller. Forskerne Magne Forbord og Frank Egil Holm har fulgt fire kommuner i Sør-Trøndelag og gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant ordførere og rådmenn.

- Inntrykket er at politikerne er mer på banen nå enn før i landbrukssaker, sier Magne Forbord.

Kommunene og lag og organisasjoner i landbruket er også blitt mer samstemte i forhold til bruken av økonomiske virkemidler i næringen, ifølge Holm.

Ikke like begeistret

Stryn-ordfører Støyva har imidlertid merket seg at de fagansvarlige i kommunen har vært litt skeptiske til reformen.

- Vi har fått tilbakemeldinger om at jordvern og landbruksfaglige spørsmål er mindre vektlagt, og at det politiske skjønnet er for stort når avgjørelser i landbrukssaker blir tatt. Det blir også påpekt at enkelte saker kommer for nær de folkevalgte.

Landbruksdirektøren i Vestfold, Ingrid Marie Eidsten, er en av dem som har måttet gi fra seg makt. Hun innrømmer at det har vært enkelte spenninger mellom fylkesmannens avdeling og kommunene.

- Enkelte kommuner har testet hvor langt de kan gå, spesielt med hensyn til de juridiske virkemidlene. Slike konflikter har vi løst med dialog, sier hun.