Krangel om skyld for frafall i skolen

- Det høye frafallet har vært der i mange år. Kristin Clemet (H) gjorde ikke noe som helst for å redusere det. Hun var ikke interessert i det. Det er en betydelig politisk forsømmelse, og et tungt ansvar, sier Djupedal til Kommunal Rapport.

Statsråden fikk i forrige uke krass kritikk fra forsker Eifred Markussen i NIFU STEP, som omtalte hans tiltak mot frafall i videregående som «puslete». Djupedal svarer med å angripe Kristin Clemet, som var utdanningsminister i Bondevik-regjeringen.

- Da jeg kom i departementet lå det ikke noe forslag i skuffen. Jeg måtte starte helt på bar bakke. I løpet av kort tid har jeg skaffet fram erfaringer og kunnskap, som jeg nå kan gå videre med. Men jeg kan ikke sette i verk tiltak før jeg vet om de er riktige, sier Djupedal.

- Sleip

- Det Djupedal sier er bare tull og tøys. Han er så sleip at det ikke er til å holde ut, er Clemets første reaksjon på uttalelsene.

- Det var vi som for første gang skaffet oss kunnskap om frafallet i videregående. Dette er en del av systemet vi innførte for kvalitetsvurdering av norsk skole. Trond Giske, som sitter i dagens regjering, var sterkt imot dette, fortsetter hun.

- Det har vært en myte at den fantastiske enhetsskolen hjelper de svakeste. Vi avslørte at den tvert om produserer store sosiale forskjeller. Hele Kunnskapsløftet dreier seg nettopp om å få flere til å lykkes bedre. Den inneholder en rekke tiltak som vil motvirke frafall, sier Clemet, og nevner blant annet vektleggingen av tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter.

- Mange av dem som slutter på videregående, har jo verken lært å lese eller skrive.

Kunnskapsløftets mor synes det er «grotesk» å få høre at hun ikke var interessert i å få ned frafallet.

- Jeg tror ikke Djupedal fulgte særlig godt med. Men han kan jo spørre sine 150 embetsfolk!

Selv mener hun etterfølgeren bidrar til å øke frafallet fra videregående, ved å stenge for nye friskoler, som kunne gitt dem et alternativ.

- Bare for de få

Clemet er positiv til å gi flere ungdommer praktisk opplæring i bedrift, i stedet for mer teoretisk skolegang etter ungdomsskolen. Et utvalg har anbefalt Djupedal å satse på ordningen med lærekandidater.

- Vår politikk går ut på å akseptere at det er et stort mangfold blant elevene, sier den tidligere Høyrestatsråden.

Djupedal vil bare åpne for forsøk.

- Personlig tror jeg lærekandidatordningen bare er noe for de få. Jeg er i tvil om det bør settes ut i fullskala. Jeg er redd det kan bli oppfattet som et lettvint vei, som erstatter et fullverdig løp fram til fag- eller svennebrev, sier han.

Djupedal framhever i stedet andre tiltak i stortingsmeldingen om livslang læring. - Dette er ikke puslete, men en kraftfull oppfølging av utvalgets forslag, påstår han.