Nyheter
Halvparten kritiske til lokaldemokratiet
Halvparten av velgerne er kritiske til hvordan lokaldemokratiet fungerer, mens politikerne er godt fornøyd. Det viser ny, stor undersøkelse.
På viktige områder er om lag halvparten av innbyggerne lite fornøyd med hvordan lokaldemokratiet i Norge fungerer. Det viser KS og Kommunaldepartementets store lokaldemokratiundersøkelse i et utvalg på 50 kommuner. Hovedresultatene ble presentert på Kommunedagene sist uke.
På ett viktig punkt er de nær 1.400 lokalpolitikerne og 14.000 innbyggerne som er spurt, enige: De kommunale tjenestene er gode. Men lokaldemokratiet som produserer tjenestene, er folket og de folkevalgte dundrende uenige om.
Lokaldemokratibase
Over 70 prosent av politikerne synes lokaldemokratiet fungerer godt. På sentrale spørsmål mener godt under halvparten av velgerne det samme.
– Mange kommuner har stort forbedringspotensial, sier professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo, som har skrevet rapporten.
Han understreker at det er store forskjeller mellom kommunene, og at målet er at kommunene skal bruke egne og andres resultater til å lære og utvikle seg.
Målet er å bygge opp en lokaldemokratidatabase hvor alle kommuner legger ut resultater fra jevnlige undersøkelser. Prosjektet er knyttet til Europarådets arbeid med lokaldemokrati.
Resultater på kommunenivå er ikke offentliggjort ennå, men skal presenteres for kommunene i tiden framover.
Like partier
Spiller det noen rolle for kommunenes politikk og tjenester hvilke partier som sitter ved makten? Dette spørsmålet splitter velgere og politikere aller mest, og det er stor variasjon mellom typer kommuner.
• Hele 60 prosent av velgerne i små kommuner mener det ikke spiller noen rolle, mens 32 prosent av politikerne er enige.
• I store kommuner sier 40 prosent av velgerne det samme, men bare 10 prosent av politikerne.
– Partiene har åpenbart en utfordring i å få fram forskjellene mellom de politiske alternativene, mener Baldersheim.
I rapporten poengteres det at partipolitiske skillelinjer kan være mindre framtredende og viktige særlig i mindre kommuner.
Smått er godt
På alle områder står lokaldemokratiet sterkere i små kommuner (under 5.000 innbyggere) enn i store (over 20.000 innbyggere). Forskjellen er minst i tilfredshet med tjenestene, som også er litt lavere i byene.
Innbyggerne gir kommunen dårligst attest på indikatoren borgernærhet. Bare 51 prosent er fornøyd med muligheten til å påvirke kommunale beslutninger som engasjerer dem. Mulighetene vurderes høyere i små kommuner.
Lokaldemokratiet skårer lavt på pålitelighet. I store kommuner mener bare 41 prosent av innbyggerne at de kan stole på politikernes løfter, mot 52 prosent i små.
Hele 61 prosent mener særinteresser får gjennomslag i kommunen, og at det lønner seg å ha kontakter i kommunene. Dette er nesten halvparten av politikerne også enige i. En fattig trøst er det at ”bare” 30 prosent av innbyggerne mener de folkevalgte i kommunen misbruker sin makt til personlig fordel.
Trives som politikere
Til tross for innbyggernes kritiske holdninger til lokaldemokratiet, trives lokalpolitikerne. 90 prosent sier at de trives godt med arbeidet som folkevalgt. Enda litt flere mener deres rolle er klar, mens om lag 80 prosent føler at de gjør nytte for seg som folkevalgt.
Politikerne synes også samspillet med administrasjonen fungerer godt. Et skår i trivselen: 70 prosent mener statlig detaljstyring av kommunen uthulerrollen som folkevalgt.