Nyheter
Frøninger går i vannet sammen
Nord-Fron og Sør-Fron har slått sine klorvann sammen i et nytt, flott badeland. Interkommunalt samarbeid som dette er begynnelsen på å bli én kommune, håper ordførerne.
HARPEFOSS
Det er godt å komme inn i den turkise badevarmen når gradestokken på Harpefoss i Sør-Fron viser 16 minus. Sklie, svømmebasseng, barnedam, boblebad og terapibad utgjør Fronsbadet, hvor ordførerne for anledningen plasker rundt.
I det første leveåret er badet blitt en stor suksess. Hele 38.000 billetter er solgt så langt. De to kommunene har bare rundt 9.000 innbyggere til sammen, så folk kommer langveisfra for bade.
Badeanlegget er et godt eksempel på at det lønner seg å samarbeide, synes ordførerne Aksel Eng (Ap) i Sør-Fron og Tove Haugli (Ap) i Nord-Fron.
– Vi hadde valget mellom å renovere hvert vårt lille basseng eller å bygge Fronsbadet, forteller Eng.
Haugli forteller at det var noe motstand mot å satse penger i en annen kommune, og dermed miste bassenget i kommunesentret.
– Nå tror jeg de fleste er fornøyd. Ungdommen bryr seg jo ikke om kommunegrenser. De drar dit det er et tilbud de vil benytte, sier hun.
Når to kommuner bygger sammen, får anlegget også status som regionalt anlegg, og det utløser noe større tilskudd.
Et godt bassengtilbud, hvor man kan få vanntilvenning og svømmeopplæring, er noe både store og små i Gudbrandsdalen kan trenge. Mange voksne kan ikke svømme eller svømmer dårlig.
Ordfører Haugli er én av dem som føler seg utrygg hvis hun ikke kjenner bunn under føttene.
– Tidlig vanntilvenning er viktig. Her har vi babysvømming, og en svømmeklubb er etablert det siste året. I tillegg får revmatikerne trene i varmt vann, forteller hun.
Fotball og motocross
Foruten badeanlegget, har kommunene samarbeidet om et fotballanlegg, en skistue og snart blir det motocrossbane. De samarbeider også om de vanlige tingene som brannvern og renovasjon.
Fotballanlegget på Kåja ved Vinstra har kunstgress selv midtvinters, og varmes opp av jordvarme.
På fjellet står en splitter ny skistue, som sammen med skiløyper og skiskytingsarena utgjør et anlegg de håper skal huse et norgesmesterskap en dag.
Og i løpet av noen år skal et motorsportanlegg stå klart. Kommunene har lagt til rette for det. Motorsportklubben tar jobben fram mot mål.
– Vi har et aktivt gatebilmiljø med både amcar og dragracing. De må også ha en arena. Dessuten har vi mye rånekjøring og råkjøring på E6, ofte med fatale følger. Derfor er en slik bane et bra sted å øve og utfolde seg, mener Eng.
Ønsker sammenslåing
Alle sportsanleggene og andre interkommunale samarbeid har gjort Haugli og Eng overbevist om at kommunene deres bør slås sammen. Helst vil de også ha med den tredje kommunen i Midt-Gudbrandsdalen, Ringebu. Håpet var å kunne gå til valg på at tre kommuner skulle bli én. Men Ringebu har den siste tiden orientert seg sørover mot Øyer og Lillehammer, noe som irriterer Fron-ordførerne.
– Vi får se etter valget hvem som får flertall i Ringebu. Jeg har fremdeles tro på at dette blir noe av, sier Eng.
Han stiller til sin fjerde periode som ordfører, mens Haugli gir seg etter én periode.
Haugli mener at en tredel av kommunene bør vekk, fylkeskommunene legges ned, og den regionale stat saneres kraftig.
– Det er jo grenser for hvor mye folk som skal administrere fem millioner mennesker, sier hun.
I Midt-Gudbrandsdalen synes hun det er merenn nok med én kommune.
Begge ordførerne mener motstanden mot sammenslåing i folket er i ferd med å avta.
Nord- og Sør-Fron har vært én kommune to ganger før – en gang på 1800-tallet og siste fra 1964 til 1977. Da fikk noen lokalpatrioter i Sør-Fron gjennomslag for at kommunen skulle deles igjen, fordi de mente at Sør-Fron ikke fikk nok midler og nok lokaliseringer.
– Den generasjonen er i ferd med å dø ut. Nå må vi lage en robust kommune som også kan takle samhandlingsreformen, sier Eng.
Han mener Fron-kommunene er for små til det. Derfor er det viktig for frøningene å få med Ringebu også.
Fraflytting er et problem i hele Gudbrandsdalen. Fron-ordførerne håper at badeanlegget og de andre fritidsanleggene kan gjøre området attraktivt.
– Vi vil bygge et omdømme som kommuner med gode tjenester og fritidstilbud. Så markedsfører vi dette og håper det vil gi tilflytting og nye etableringer, sier Eng, mens Haugli nikker enig.