Får ikke gjort jobben som politiker

Full av ambisjoner og med et sterkt ønske om å påvirke skole- og oppvekstpolitikken i en positiv retning, gikk Skottevik inn i vervet som utvalgsleder høsten 2007. Bare ett år senere gir hun opp.

Skottevik mener dårlige arbeidsbetingelser fører til at hun ikke får gjort den jobben hun ønsker. Derfor søkte hun fritak både fra ledervervet og fra kommunestyret. Det første ble innvilget, men ikke det andre. Fra nå i desember tar Skottevik derfor sete som vanlig kommunestyremedlem.

- Det er ikke med lett hjerte jeg har fattet denne beslutningen. Men så lenge det ikke er vilje til å legge forholdene bedre til rette, kan jeg ikke lenger sitte i denne posisjonen. Det beklager jeg på det sterkeste, sier hun.

Verv på heltid

Det er summen av flere faktorer som har ledet Torunn Skottevik fram til det standpunktet hun nå har tatt.

- Lederen for skole- og oppvekstutvalget har, og skal ha, en bred kontaktflate. Dette innebærer kontakt med skole- og barnehageadministrasjon, øvrige partikolleger og politikere i andre partier, fagforeningsrepresentanter og ikke minst foreldre og foresatte for barn og unge i Lørenskog. Mengden av henvendelser er så stor, og behovet for tid til møtevirksomhet er så omfattende, at det ikke lar seg forene med oppgavene man har som arbeidstaker og trebarnsmor, sier Skottevik.

Hun mener Lørenskog - med sine drøyt 31.000 innbyggere - burde hatt mulighet for frikjøp av utvalgsledere minst en dag pr uke, og tar derfor til orde for å vurdere en parlamentarisk styringsmodell.

Skottevik er langt fra den eneste kommunepolitikeren i tidsklemma. Vervet som lokal folkevalgt er krevende og særlig mange kvinner velger å gi seg etter bare en eller to perioder i kommunestyret.

Mange kvinner opplever at forholdene i for liten grad legges til rette for at de skal kunne vokse og trives i politikken. Det viser en ringerunde Kommunal Rapport har gjort til flere sentrale partiorganisasjoner.

- Kvinnefiendtlige

Hvorfor mange kvinner gir seg etter en kort periode i politikken, er det forsket lite på, ifølge forsker Jacob Aars ved Rokkansenteret.

Den forskning som er gjort, tyder på at noen kommuner kan karakteriseres som kvinnefiendtlige og andre som kvinnevennlige. Noen kommuner har stabilt høy kvinneandel over tid, mens andre har stabilt lav kvinnerepresentasjon. Mye tyder på at dersom man først klarer å få etablert en høy kvinnerepresentasjon i kommunestyret, så vil den holde seg høy også ved de kommende valg.

Aars tror at praktisk tilrettelegging, som barnepass, strengere møtestruktur og så videre, bare har begrenset effekt på kvinners deltakelse i kommunepolitikken.

- Det vi vet har en positiv effekt når det gjelder å rekruttere og beholde kvinner i lokalpolitikken, er å gi kvinner posisjoner med reell innflytelse, sier Aars.

Torunn Skottevik mener det er et demokratisk problem at folkevalgte velger å gi seg etter en, kanskje to perioder.

- Det å bli en god politiker tar tid. Det er store sakskompleks man skal sette seg inn i. At en politiker da gir seg når man er kommet opp på et nivå hvor man faktisk kan bidra til forandring, er et demokratisk problem, sier hun.

- Med den gjennomtrekken man har, særlig av kvinner, kan man ikke vente annet enn at mange kommuner blir administrasjonsstyrt. Til syvende og sist handler dette om hva slags politikere man ønsker seg lokalt. Vil man ha kommunestyret sammensatt på en måte som er representativt for befolkningen i kommunen, må man ta konsekvensen av det og legge forholdene til rette deretter.

Forstår problemet

Ordfører Åge Tovan (Ap) i Lørenskog forstår frustrasjonene som Skottevik uttrykker.

- Det å være hovedutvalgsleder er krevende og vi burdekanskje hatt ordninger som innebærer frikjøp, sier han.

Mange kommunestyrerepresentanter klager også over lange møter som trekker ut på kveldene. Noen innfører derfor begrensninger i taletid, eller legger de politiske møtene på dagtid.

- Det er svært delte meninger omkring dette med politiske møter på dagtid. Særlig kommunestyrerepresentanter som har sitt daglige virke i privat næringsliv gir uttrykk for at dagmøter vanskeliggjør deres politiske deltakelse, forteller Tovan, som heller ikke har ønsket å begrense politikernes taletid.

- Jeg mener begrenset taletid kan virke som en terskel, og føre til at enkelte kvier seg for å ta ordet i debatten. Vi ønsker ikke det heller, sier ordføreren.

Han sier likevel at han er åpen for alle gode forslag som bidrar til at både kvinner og menn vil bruke tid og krefter på politisk arbeid. Lørenskogs ordfører kan tenke seg å sette politikernes arbeidsforhold på dagsorden som egen sak i kommunestyret i januar.

Skrevet av: Frank Willy Larsen