En trygg havn

INTRO:Også friske mennesker i full jobb faller utenfor boligmarkedet i vekstkommunen Sandnes, der du må bla opp rundt 2 millioner bare for en toroms leilighet. Dagens privatiserte boligmarkedet stenger folk ute, og de offentlige ordningene er ikke alltid i stand til å hjelpe dem inn.

Selv er jeg oppvokst i kommunale boliger. Ikke fordi vi var vanskeligstilte, men fordi bolig gjerne fulgte med da faren min fikk tilbud om jobb i en annen kommune. Det var rimelige og gode boliger etter datidens målestokk.

I dag er det hard kamp om de få kommunale utleieboligene som finnes. De som får, opplever dem heller ikke alltid som en trygg havn. Søppel, bråk og narkotikasalg i oppgangen gjør livet utrygt, både for skolejenter og tidligere rusmisbrukere som vil vekk fra kjøret.

Mangelen på et trygt og godt hjem går på liv, helse og verdighet løs.

Bostedsløshet må avskaffes, erklærte regjeringen da den ivrig og forventningsfull tok fatt en høstdag i 2005. Den har knapt startet på oppgaven. Men den kan uansett ikke gjøre jobben alene.

Det er kommunene som bør vite om det er nok boliger og rett type bolig til alle sine. Mens Sandnes har lukket øynene, har nabokommunen Sola bygd rimelige boliger og solgt dem videre til unge familier.

Mange lokalpolitikerne ønsker å gjøre en viktig forskjell i folks liv. Boligpolitikken kan være rett sted å begynne.