Den tapte saken

GJESTEKOMMENTAR:Det skjedde i Saltstraumen i midten av august, og spadesvinger var samferdselsministeren selv. I Saltstraumen jublet lokalbefolkningen, om ikke over Liv Signe Navarsetes evner som grøftegaver, så i hvert fall over at man har startet. Nå får folk endelig den gang- og sykkelveien de har jobbet for i 15 år.

I 2009 skal første del av Veipakke Salten stå ferdig, noe som innebærer en helt ny trase mellom Naurstadhøgda og Godøystraumen på riksvei 17. Dette er i dag en flaskehals på den viktige turistforbindelsen mellom Bodø og Saltstraumen og videre nedover Kystriksveien.

Deretter tar man fatt på utbedringene av riksvei 80 mellom Bodø og Fauske. Samlet prislapp blir nærmere 600 millioner kroner, og store deler av dette skal kreves inn gjennom bompenger. I 15 år må bilistene betale før veien er finansiert.

Det var ingen dristig spådom at nettopp bompengene i Veipakke Salten ville bli et av stridstemaene i høstens valgkamp lokalt. Ikke fordi det vil spille noen som helst rolle for bompengene hvem som styrer Salten-kommunene, det løpet er kjørt og bompengene kommer. Men fordi holdningene til bompenger har fått en signaleffekt i forhold til resten av politikken. En signaleffekt ikke minst Fremskrittspartiet har vært interessert i å utnytte for alt den er verdt.

I dag er det bare Frp og RV/Rødt som sier nei til bompenger i Veipakke Salten. For Frp er dette ikke noe prinsipielt nei, i andre deler av landet har partiet akseptert bompenger som eneste mulighet for å få til tunge samferdselsprosjekter.

I Salten nekter man å se det poenget, selv om et nei lokalt ville betydd at arbeidet med så vel gang- og sykkelstien i Saltstraumen som RV 17 og RV 80 ville blitt skutt langt ut i tid. Bare uker etter at arbeidet med de nye veiene kom i gang, er det et poeng velgerne nok vil merke seg.

Blant mange av Saltens innbyggere er det utbredt motstand mot å finansiere veier med bompenger. Det er forståelig. Mange føler at staten allerede krever inn for mye i bilrelaterte avgifter. Dessuten er det jo ikke slik at Norge er et fattig land. Og det å skulle begynne å betale for noe man tidligere fikk gratis, er aldri populært.

Det er også et paradoks at politikerne som innfører veibetaling, samtidig jobber for å få til et prøveprosjekt med gratis ferjer i Nordland. Dette gjøres for å stimulere til næringsvekst i distriktene. Hvorfor skal da de befolkningstette områdene plutselig betale mer for transporten? Vil det bidra til næringsutvikling der? Selv om det er valgkamp, har folk beholdt sin evne til å oppdage doble standarder i det politiske spillet.

Nå hjelper det så lite. Slik den politiske situasjonen er i dag, slipper ingen unna bompenger dersom de vil ha nye veier raskt. Det hadde derfor vært en fordel om folks valg den 10. september kom til å handle om det lokalpolitikerne faktisk kan gjøre noe med. Så får man heller ta fatt på bompengene igjen når det skal velges et nytt storting, med makt til å endre dagens praksis.

Skrevet av: Stein Sneve