Nyheter
Ber Norge endre valgbestemmelser
Norge bør endre reglene som tillater at borgere kan bli satt på valglister mot sin vilje, mener OSSEs valgobservatører. De kritiserer også at stemmer fra ett fylke veier mer enn fra et annet.
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) fant lite å sette fingeren på under selve valget.
Høstens stortingsvalg bekrefter at norske valg er preget av politisk pluralisme, respekt for grunnleggende rettigheter og stor tillit til at valgadministrasjonene er upartiske, skriver OSSE ved Avdelingen for demokrati og menneskerettigheter (ODIHR) i sin sluttrapport.
Må få være apolitisk
Norge får ros for å ha forbedret valglovgivningen i senere år, i samsvar med internasjonale bestemmelser. Men på to områder avviker norske regler fra OSSEs krav og internasjonale standarder.
Det ene gjelder plikten til å stille til valg, selv mot eget ønske, som er fastsatt i Grunnloven. Bare de som er medlemmer av et annet parti enn den valglista de er ført opp på, er bosatt i en annen valgkrets eller har sittet i det avgåtte Stortinget, kan unntas. Dette strider mot retten til å være apolitisk, påpeker OSSE.
Noen småpartier bruker denne muligheten til å sette kjendiser på listene sine, selv om de fleste spør først og respekterer et avslag. Ved årets valg var det én person som måtte stå på en valgliste mot sin vilje, ifølge rapporten fra OSSE.
Også den ulike vektingen i ulike valgkretser – som gjør at det for eksempel står bare 7.409 velgere bak et mandat i Finnmark mot 18.464 i Vestfold – kritiseres. Dette gir et avvik på 50 prosent fra landsgjennomsnittet.
Europarådet anbefaler at avviket ikke skal være større enn 10 prosent og bare i helt spesielle tilfeller mer enn 15 prosent. Det bør derfor vurderes å endre loven slik at stortingsplassene fordeles bedre i forhold til prinsippet om lik stemmerett, anbefaler OSSE.
Ingen vits å stryke
OSSE anbefaler videre Norge å endre valgloven slik at retting på valglistene ved stryking eller tilleggsstemmer har en reell betydning –eller fjerne denne muligheten helt. Slik det er i dag, må mer enn halvparten av velgerne gjøre samme endring på en valgliste for at den skal ha effekt. Det skjer aldri. Derfor er listene i praksis lukket i dag, mens velgerne kanskje tror at de påvirker valget ved å endre dem.
Norge rådes også til å fjerne muligheten for at listekandidater kan sitte i valgstyrer og tellekorps. Dette for å hindre at det oppstår interessekonflikter – eller mistanke om det.