Ber kommunene drive mottak selv

- Det er en fordel for kommunene å ta hånd om driften selv, mener myndighetskontakt Nina Gran i KS.

Hun oppfordrer kommuner som har mulighet for det, til å komme på banen og minner om at mottak gir arbeidsplasser.

- Enkelte steder er det uro rundt opprettelsen av mottak, men det kan være vel så mye uro når de legges ned, fordi jobber forsvinner, sier hun.

KS har også tidligere oppfordret til kommunal drift, men det er likevel bare 12 som driver mottak selv. Det er ett eller flere mottak i 109 kommuner i dag.

KS holdt i vår kurs for kommuner som ønsker å legge inn anbud på mottaksdrift og vil tilby et nytt kurs i høst, dersom der er mange nok interesserte.

Også avdelingsdirektør Siri Rustad i UDI ser at kommunene kan ha fordeler av å drive mottak i egen regi, fordi det kan gjøre samarbeidet om tjenestetilbudet til asylsøkerne lettere.

Per i dag er om lag 20.000 mottaksplasser i drift, mens UDI anslår at de vil ha behov for 2-3.000 plasser til. Trolig blir det utlyst en ny anbudsrunde i høst.

I flere kommuner protesterer lokalpolitikerne mot mottaksplaner og sier de føler seg overkjørt av UDI, som de mener ikke tar hensyn til manglende kapasitet på tjenester som lege, skole og barnehage.

Rustad mener kommunene nå har mindre grunn enn før til å føle seg overkjørt.

- Vi har fått nye rutiner for dialog med kommunene i forbindelse med etablering av mottak. Alle blir godt informert, i flere omganger, og vi er tilgjengelige for å gi informasjon til kommunestyrer eller lokalsamfunn dersom de ønsker det.

Rustad viser også at statstilskuddet til vertskommuner for asylmottak skal dekke de økte kostnadene som det medfører å gi asylsøkerne de tjenestene de har rett til. Tilskuddet ble doblet i 2008, på grunnlag av en undersøkelse av de faktiske utgiftene vertskommunene har.

Nina Gran i KS mener dette tilskuddet i dag i hovedsak dekker utgiftene, med unntak av i kommuner som har store utgifter til spesialundervisning eller spesielle helseutgifter.