Barndommens gate

INTRO: Det er fristende å gi etter. Han greier seg, og jeg sparer 2.000 kroner i måneden. Men jeg vil han skal leke, ikke spille data, og vil gjerne ha litt voksenkontroll.

Foreldrene til seks- og sjuåringer og funksjonshemmede barn har ikke noe valg. For dem er skolefritidsordningen like nødvendig som barnehagen var det.

Benytter de tilbudet fullt ut, tilbringer barna ni-ti timer daglig innenfor skoleporten. De er mer på SFO enn på skolen, og mye mer her enn hjemme, hvis vi ser bort fra helg og natt.

Hva SFO er, varierer fra sted til sted. I mangel av sentrale mål og krav, er SFO lokalpolitikernes arena. Når de ikke bryr seg, er det tilfeldighetenes arena.

Er ditt barn eller barnebarn heldig, møter det SFO-ansatte med kompetanse og entusiasme, som på Vikåsen i Trondheim. Med fulle stillinger og politisk interesse i ryggen, har de skapt en fantastisk «barndommens gate».

Glade, lekne barn fant vi også på Ila SFO i Oslo sentrum, selv om de har det trangere. Her er det ildsjelene heller enn systematisk utviklingsarbeid som gjør SFO til et godt sted å være.

Til dette bilaget har jeg lett etter politikere som brenner for SFO. Det jeg fant var skolepolitikere som vil putte litt SFO inn i skolen, for å øke elevenes læringsutbytte. Asak skole i Skedsmo har alt gode erfaringer med heldagsskolen, som trolig blir neste skolereform.

Men barn må også få tid til å leke, hvile og bearbeide inntrykk, påpeker SFO-ansatte. De frykter at kvaliteten på SFO forringes og at barndommen forsvinner.