På´n igjen etter leksefritt år

- Noen ganger er det greit med lekser, andre ganger er det kjedelig. Det er oftest kjedelig, sier Kornelius Pedersen til Kommunal Rapport.

Både mor og sønn lengter tilbake til forrige skoleår, da Fjellstrand skole i Nesodden deltok i et forsøk med utvidet skoledag. De hadde 27,5 timer i uken og gikk på skolen hver dag fra halv ni til to.

Men de ti ekstra timene forsvant da staten trakk tilbake prosjektstøtten. Dermed forsvant også frivillig frokost, gratis lunsj, ekstra fysisk aktivitet og leksehjelp.

- Jeg synes opplegget i fjor var fantastisk. Leksefri var ustyrtelig deilig. Nå hender det at vi må bruke helga til lekser, sier Jane Kristiansen til Kommunal Rapport.

Som regel er hun på jobb når sønnen kommer fra skolen. Men hun krever at han gjør dem med en gang, før han drar til kompiser eller på fotballtrening. Etterpå blir han for sliten.

- Det hender vi krangler, fordi jeg har blitt med noen hjem etter skolen, forteller sønnen.

Krangel og grin

I dag må han gjøre matte og oppgaver om ukens tema, som er antikken. Heldigvis får han god hjelp av storesøster Josefine Pedersen (12), som blar opp Sokrates for ham og lager marger i arbeidsboka hans.

Hun går i sjuende og har aldri hatt heldagsskole, fordi forsøket bare gjaldt 1. - 4. trinn. Men hun bruker ikke lang tid på lekser uansett.

- Den eneste leksa jeg har i dag er å rette en prøve jeg hadde null feil på.

Men broren og de andre femteklassingene på Fjellstrand skole savner heldagsskolen. 20 av 22 rekker hånda høyt i været, når vi spør om de likte å gjøre leksene på skolen.

- Da fikk vi mye mer tid til å gjøre det vi ville hjemme, sånn som fotball og PC, forklarer August-Johannes Wernersen.

- Jeg synes det er veldig kjedelig med lekser når jeg ikke får det til. Da blir jeg så sinna og vil gi opp hele greia, sier Sissel Visnes.

Mange gjør leksene alene, fordi foreldrene kommer sent hjem. Og mange krangler med foreldrene om leksene. - Vi krangler, av og til så mamma griner, forteller en.

Etter opplæringsloven skal skole og hjem samarbeide om elevens opplæring. Da elevene i fjor slapp lekser, måtte Fjellstrand skole finne på noe annet, for å sikre at foreldrene hang med. Hver torsdag ettermiddag måtte de sjekke om barnet hadde nådd de målene som var satt opp på ukens arbeidsplan.

Mer sliten nå

Både foreldre og lærere syntes torsdagssamtalen fungerte bra, og har fortsatt med den i år, ved siden av leksene. Men nå bruker de ofte helgen til både lekser og torsdagsprat. Mange må levere ungene på SFO halv åtte for å rekke jobb i Oslo, og henter dem klokken 17. Etter middag er det ikke mye tid og krefter igjen.

Også lærerne har det mye mer travelt i år. Elin Bræck, som er kontaktlærer på 2. trinn, er mye mer sliten etter endt skoledag i år, selv om elevene slutter tidligere.

- I fjor var alt mye bedre. Vi hadde vi så god tid. Jeg fikk hjulpet hver enkelt mye mer. Nå er dagen så komprimert og heseblesende. Det er så mye vi skal rekke. Jeg må til og med skjære frukten selv.

Men de som taper mest på kortere skoledag, er de som får minst oppfølging hjemmefra, mener inspektør Ole Bent Myhrvold. Ifølge ham har hjemmelekser bare en positiv verdi der foreldre og barn gjør dem sammen.

- Det vi har igjen etter heldagsskolen er en fin oppvaskmaskin, flott spisesal og mange gode erfaringer, oppsummerer Myhrvold.

Han tror elevene også lærte mer. Ikke så mye på grunn av flere timer, men fordi alle spiste sunt og godt, var mer fysisk aktive og fikk profesjonell leksehjelp.

Men forsøket varte for kort til at det er mulig å dokumentere om heldagsskole øker elevenes skoleprestasjoner. Det gjelder ikke bare påFjellstrand, men ved alle skolene som deltok i fjorårets forsøk. Men erfaringene er overveiende positive, viser en evalueringsrapport fra SINTEF, som Kunnskapsdepartementet nå har frigitt.

Heldagsskole langt unna

Erfaringene viser at det er riktig å arbeide for heldagsskolen, mener statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet. Regjeringens mål i Soria Moria er å utvide skoledagen gradvis til 21 timer i småskolen. Etter høstens utvidelse mangler 2,5 time.

Rugtvedt erkjenner at heldagsskolen ennå er langt unna. Hun varsler at elevene imens vil få nye utvidelser av timetallet, uten at det nødvendigvis følger med gratis mat, leksehjelp eller mer gym.

- Det er et budsjettspørsmål. Foreløpig har vi prioritert timetallet, sier statssekretæren.

- Vi trenger å legge lista høyere og øke presset på faglige resultater i norsk skole. Men små barn lærer ikke mer hvis vi glemmer at de også har andre behov. De må få bevege seg, ha gode rammer rundt måltidene og ha et godt miljø.

Rugtvedt forventer at det blir mindre lekser når skoledagen blir lengre. Men helt leksefri tror hun heller ikke heldagsskolen vil bli. Litt bør stå igjen for å ivareta kontakten mellom hjem og skole, mener hun.

På Fagerstrand slår Kornelius Pedersen bøkene igjen etter dagens hjemmeøkt. Mor Jane Kristiansen håper at minstemann på tre år skal slippe samme leksemas.

- Heldagsskole må innføres for fullt snarest mulig, mener hun.