Anmelder to nye saker

TYNSET

Mens ofrene i Alvdal-saken er plassert i nye hjem, får den interkommunale barnevernstjenesten stadig nye saker å hanskes med.

– Vi anmelder to nye saker til politiet nå. Det dreier seg om både seksuelle overgrep og vold, forteller Linda Granrud.

Siden 2008 har hun ledet det interkommunale barnevernet, som ble etablert i 2003. Ingen i dagens stab kan lastes for det barnevernet i Alvdal gjorde eller ikke gjorde før dette. Men Granrud utelukker ikke at Alvdal-saken har senket deres egen terskel for å reagere.

– Vi er blitt livredde for ikke å gjøre jobben vår godt nok. Vi blir skjerpet etter en slik sak.

Flere meldinger inn

Granerud forteller at de nå diskuterer rutiner og systemer for undersøkelser, og at de er blitt enda mer opptatt av å dokumentere.

– Alt fører til økt arbeidspress. Samtidig er det viktig å ta vare på hverandre i en krevende arbeidssituasjon, sier barnevernslederen.

Tidligere har det av og til gått uker mellom hver gang en bekymringsmelding har havnet på kontorbordet på Tynset. De to siste ukene rettssaken i Elverum pågikk, fikk de ti meldinger.

– Det tyder på at terskelen for å melde fra er blitt lavere, mener Granrud.

Hver mandag samles de seks-sju ansatte for å gå igjennom nye meldinger og diskutere neste skritt i saker de arbeider med.

– Det er kjempeviktig å ha et faglig fellesskap. I større saker jobber vi alltid sammen to og to. Det er en styrke, sier barnevernskonsulent Gunhild Lorentzen.

Fordi de er flere, behøver heller ingen å behandle saker om personer de kjenner privat. Granrud kan likevel ikke garantere at de klarer å fange opp alle barn som trenger hjelp.

– Vi er helt avhengig av å få meldinger fra de instansene som ser barna til daglig. Men det er veldig sjelden vi henlegger bekymringsmeldinger. Da gjør vi heller undersøkelser først og henlegger etterpå.

Ville hatt tre til

Alt i alt mener Granrud at dagens barnevernstjeneste er god. Men hun ser behov for kompetanseheving og tettere dialog med politi og andre samarbeidspartnere.

Hvorvidt de barnevernsansatte selv snakker med barna om seksuelle overgrep, kommer an på saken.

– I klare anmeldelsessaker overlater vi til politiet å spørre dem ut om dette. Men når vi selv må gjøre grundigere undersøkelser, snakker vi med barna. Før vi bringer dette temaet på banen, må vi ha bygget relasjoner til barnet, slik at det føler seg trygge. Det er tidkrevende. Derfor rådfører vi oss ofte med helsesøstere eller andre som kjenner barnet om hvordan vi kan få til en god samtale, sier hun.

Granrud utelukker ikke at enkelte har mistet tilliten til barnevernet som følge av Alvdal-saken. Hun tror likevel de fleste har fått med seg at det ikke er dagens interkommunale barnevernstjeneste Fylkeslegen kritiserer.

Tjenesten får snart én stilling til, hvis Fylkesmannen innvilger kommunenes søknad om statlige midler til dette.

– Vi skulle helst hatt tre stillinger til, sier Granrud.

Fungerende rådmann Per Arne Aaen i Alvdal mener kommunen i dag har en «oppegående barnevernstjeneste med dyktige folk».

Rådmannen vil nå styrke kompetansen om seksuelle overgrep og vold hos alle som arbeider med barn og funksjonshemmede.