Nyheter

Uvisst når de nye pleiepengene kommer
Opposisjonen er utålmodig. Eksstatsråd Robert Eriksson (Frp) er kritisk. Men arbeidsminister Anniken Hauglie (H) trenger mer tid for å innfri løftene om en utvidet pleiepengeordning.
I regjeringserklæringen for tre år siden slo Høyre og Fremskrittspartiet fast at ordningen skulle reformeres og gjøres enklere. På Stortinget har KrF gjentatte ganger kritisert tempoet i gjennomføringen.
– Det er for mange som ikke får pleiepenger, som burde ha hatt det. Det skal vi gjøre noe med. Ambisjonen er å legge fram en sak for Stortinget så fort som mulig, men om det skjer i høst er for tidlig å si, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til NTB.
Høring
Pleiepenger gis til foreldre med alvorlig syke barn som ikke klarer å kombinere barnets behov for omsorg og oppfølging med ordinært arbeid.
Et forslag til endringer i pleiepengeordningen ble sendt på høring i fjor høst. Høringsfristen utløp i desember.
– Hauglie bør lytte til høringsinnspillene og komme med en sak til Stortinget i høst, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad til NTB.
Hauglies forgjenger i statsrådsstolen, Frps Robert Eriksson, slo overfor Dagbladet fast før sommeren at han selv gjerne skulle ha fått gjennomført reformeringen av pleiepengeordningen.
– Jeg må si at jeg er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp den bedre. Hvis man ikke har råd til å hjelpe syke barn, hva har man da råd til? sa Eriksson til avisen.
Innstramminger
Høringsforslaget utvider pleiepengeordningen til å gjelde flere grupper av syke barn med behov for pleie. I tillegg heves aldersgrensen fra 12 til 18 år.
Samtidig foreslås enkelte innstramminger, som flere høringsinstanser er kritiske til. Dette gjelder blant annet en tidsbegrensning på fem år for utbetaling av pleiepenger samt forslaget om å kutte en tredel av ytelsen etter et år, tilsvarende slik ordningene for egen sykdom.
Misnøyen med innstrammingsforslagene er hovedgrunnen til at regjeringen ennå ikke har lagt fram en sak for Stortinget.
– Dersom alle forslagene til innstrammende elementer bortfaller, vil merkostnadene ved ordningen øke betydelig, skriver Hauglie i et svar på et skriftlig spørsmål fra SVs Kirsti Bergstø.
Det samlede forslaget ble anslått å gi en årlig merkostnad på om lag en halv milliard kroner, noe som utgjør en dobling av folketrygdens utgifter til pleiepenger. Men da er effekten av innstrammingene tatt med.
Kritisk
KrF har begrenset forståelse for regjeringens krav til innstramminger.
– Vi er uenig i forslaget om tidsbegrensning på fem år. Har du et barn som er alvorlig sykt, så er situasjonen like vanskelig etter fem år, sier Ropstad.
– Hvis foreldrene ønsker å være hjemme og ha omsorgen for eget barn, så er det bra for barnet og sannsynligvis også billigere for samfunnet, fordi alternativet er plass på institusjon, tilføyer han.
Forslaget om å redusere kompensasjonsgraden til 66 prosent, er han også kritisk til, om enn ikke like avvisende.
– Jeg kan forstå prinsippet, men KrF har ikke tatt stilling til spørsmålet, sier Ropstad.