Vil ha fri lokal beskatning

Kan kommunene overleve som demokratiske institusjoner, eller er de i praksis i ferd med å bli statlige forvaltningsenheter for å utføre pålagte velferdsoppgaver?

Det spurte jusprofessor Jan Fridthjof Bernt på konferansen om «Statlig styring av lokaldemokratiet» på Høgskolen i Oslo torsdag.

Lokal skatt

Hans viktigste svar er å oppheve den statlige kontrollen over den lokale beskatningsretten, slik at lokalpolitikerne kan prioritere mer. Finansieringsansvar må følge styringsansvar. Stortinget kan rette opp skjevheter i skatteevne der det er nødvendig.

– Det er grunnleggende udemokratisk at en kommune ikke kan øke skatten med for eksempel 0,5 prosent for å finansiere et nytt sykehjem, mener Bernt.

Professoren har lang fartstid fra forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen, med kommunerett som spesialområde. Han har vært lokalpolitiker for Arbeiderpartiet.

Bernt har også tidligere foreslått kommunal beskatningsrett, og mener behovet ikke er blitt mindre de siste årene.

– Både Nav- og samhandlingsreformen er forsøk på å få til mer rasjonell arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåene. Men begge er også eksempler på hvor dypt integrert kommunene er i det statlige forvaltningsapparatet, sier Bernt til Kommunal Rapport.

Stort demokratisk problem

Fordi kommunenes inntekter i all hovedsak bestemmes av staten, har det oppstått et svarteperspill mellom stat og kommune om hvem som har ansvaret for at tjenestene er for dårlige.

– Den tåkeleggingen av ansvaret for mangler og svikt som vi ser i dag, er et alvorlig demokratisk problem. Rikspolitikerne gjør kommunene til syndebukker for at løfter ikke innfris i en situasjon hvor det i beste fall er uklart om kommunene har mulighet til å oppfylle disse. Det er ikke mulig for velgerne å se hvor ansvaret ligger, og det er nærliggende å spørre om det ikke er akkurat det mange politikere ønsker, sier Bernt.