Nyheter

Svekket tilsynet med kommunene

Året før de fire nordlandskommunene gjorde sine første omstridte investeringer, ble tilsynet med kommunenes økonomiske disposisjoner kraftig svekket.

Tidligere fylkesmann Åshild Hauan i Nordland mener hele Terra-skandalen kunne vært unngått dersom Stortinget ikke hadde svekket fylkesmennenes tilsynsmyndighet.

Frem til år 2000 var fylkesmennene pålagt å kontrollere budsjett og låneopptak i alle kommunene. Fra 2001 ble dette tilsynet avviklet. I dag er det bare svartelistede kommuner som er gjenstand for en slik kontroll. Det er kommuner som ikke har balanse i økonomien, og dermed er underlagt spesielle restriksjoner og kontroll.

Fratatt myndighet

Åshild Hauan gikk av som fylkesmann i Nordland 1. oktober i år, etter 14 år i jobben. Den tidligere fylkesmannen mener politikerne nå forsøker å skyve fra seg ansvaret for skandalen.

- Jeg er svært overrasket over at sentrale politikere nå hevder at Fylkesmannen burde oppdaget disse investeringene når det er politikerne selv som har fratatt fylkesmennene denne kontrolloppgaven, sier hun.

Hauan viser til at Fylkesmannen tidligere gikk gjennom kommunenes budsjetter svært nøye, og ofte hadde diskusjoner med kommunene underveis i prosessen. Hun mener mange kommuner mangler både økonomiske og faglige ressurser til å ivareta kontrolloppgavene på en forsvarlig måte.

- Det er opplagt at ikke alle kommuner kan ha tilstrekkelig kompetanse på alle felt. Noe kan løses gjennom mer interkommunalt samarbeid, men ikke alt, påpeker hun.

Gransker skandalen

Fylkesmannen i Nordland er nå i full gang med å granske Terra-skandalen. Kontrollen skal omfatte kommunenes finansreglement, samt en vurdering om finansielle avtaler som er inngått med Terra Securities er i tråd med reglementet og kommuneloven. Fungerende fylkesmann Ola Bjerkaas kan foreløpig ikke si noe om når konklusjonen fra Fylkesmannen vil foreligge.

Også Bjerkaas mener svekkelsen av tilsynet førte til at Fylkesmannen mistet muligheten til å oppdage de svært spesielle investeringene til de fire nordlandskommunene. Dermed var det heller ingen som kunne slå alarm da kommunene i sommer gjorde nye grep som økte den økonomiske risikoen ytterligere.

- Jeg kjenner foreløpig ikke alle detaljene i de vedtakene som ble gjort i kommunestyrene, men det er helt klart en mulighet for at dette ville blitt oppdaget og undersøkt nærmere dersom vi fortsatt hadde hatt det gamle kontrollsystemet, sier Bjerkaas.

Ulik kompetanse

Den fungerende fylkesmannen ønsker ikke å uttale seg bastant om behovet for økt tilsyn før granskingen av Terra-saken er avsluttet, men sier han forstår at spørsmålet blir stilt.

- Blant våre kommuner varierer kompetansen mye, særlig når det gjelder juridiske spørsmål. Jeg ser at det kan være en utfordring for små kommuner å håndtere for eksempel avanserte investeringer. Det skal derfor bli spennende å følge den politiske debatten som må komme i kjølvannet av denne saken, sier Bjerkaas.

KS har lenge vært en pådriver for å redusere det statlige tilsynet med kommunene. Administrerende direktør Olav Ulleren mener kontrollmekanismene er gode nok.

- Det er veldig lett å si i ettertid at dette kunne vært unngått, men denne saken illustrerer at det ikke nytter med strenge regler hvis de ikke blir fulgt, sier han.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa har varslet at hun vil stramme inn kommunelovens regler for omplassering av fremtidige kraftinntekter. Hun utelukker heller ikke ytterligere innstramminger i lovverket, men ønsker ikke å trekke noen konklusjoner før fylkesmennene har foretatt sine lovlighetskontroller.

KS-direktøren advarer kraftig mot å bruke Terra-saken som unnskyldning for å stramme inn kommunenes handlefrihet.

- Nå er det viktig at vi ikke får panikk. Vi må sørge for å ansvarliggjøre kommunene, ikke umyndiggjøre dem, sier Ulleren.

Skrevet av: Erlend Skevik

Powered by Labrador CMS